Det sivile samfunn

Forberedelser

Leder må forberede en post-it lapp til hver deltaker med ulike identiteter skrevet på (tilpass etter antall deltakere):

• Stortingspolitiker
• Statsminister
• Dommer
• General
• Soldat
• Politi
• Prest
• Imam
• Fabrikkeier
• Hotelleier
• Kapitalist
• Bankdirektør
• Rullestolbruker
• Flyktning
• Migrant
• Barn
• Kvinne
• Ungdom
• Pensjonist
• Menneskerettighetsaktivist
• Seksuell minoritet
• Journalist
• Syk

Tips: dersom det er mange deltakere kan flere kan være politi, barn osv.

Gjennomføring

• Alle deltakerne står i en halvsirkel. Leder gir beskjed om at alle skal lukke øyene, og at de vil kjenne et lite trykk når han/hun fester en lapp på overkroppen. På lappen vil det stå en ny identitet.
• Når alle har fått en lapp forklarer leder hva som skjer videre: Dere skal nå gruppere dere på bakgrunn av dere nye identiteter. Hvilke gruppe mener dere selv dere tilhører? (5-10 min)
• Etter at deltakerne har etablert grupper, skal lederen forsøke å få en oversikt. Vanligvis etableres det fire grupper:

1. Identiteter med POLITISK MAKT (personer som representerer det politiske og statlige maktapparatet).
2. Identiteter med ØKONOMISK MAKT (personer som skaper profitt).
3. Identiteter med RELIGIØS MAKT (ledere for ulike trossamfunn).
4. Identiteter UTEN POLITISK, ØKONOMISK OG RELIGIØS MAKT

NB: Enkelte ganger danner det seg andre grupper, og dette trenger ikke være "feil". Imidlertid er formålet med aktiviteten å bevisstgjøre om de fire ovennevnte gruppenes ulike funksjoner i samfunnet. Derfor er det viktig at lederen, dersom noen åpenbart har valgt "feil" gruppe, kan be om en forklaring, korrigere og sende vedkommende til "riktig gruppe"

• Lederen ber deltakerne i gruppe 1 om å forklare hvorfor de valgte sin gruppe: Hvilken fellestrekk har de? Hva slags relasjoner har de til de andre i gruppen? Hva er deres rolle i samfunnet?
• Leder spør deretter gruppe 2, gruppe 3 og til slutt gruppe 4 de samme spørsmålene. Leder avslutter hver spørsmålsrunde med å forklare hvilken makt de representerer.
• Leder tegner så opp en sirkel (som representerer samfunnet), som deles inn i fire deler (se illustrasjon under), og forklar disse. NB: viktig at det sivile samfunnet utgjør den største andelen av sirkelen fordi denne kategorien representerer flest individer i samfunnet.

Forklaring av kategorier:

1. Politisk makt: Staten har legitimt monopol på bruk av maktmidler som politiet og forsvar. Staten skal sørge for at menneskerettighetene respekteres og beskyttes.
2. Økonomisk makt: Næringsliv som produserer og selger varer/tjenester.
3. Åndelig makt: Trossamfunn og religiøse ledere.
4. Sivilsamfunnet: For å fremme egne og andres rettigheter og interesser kan personer danne organisasjoner, lag eller foreninger. Dette kalles ofte for aktivisme. Journalister og medier kan bidra til å få oppmerksomhet rundt saker som sivilsamfunnet er opptatt av.

Definisjon av sivilsamfunn:

Sivilsamfunn er en samlebetegnelse på de delene av samfunnet som består av frivillige organisasjoner, ulike pressgrupper og individer, som kommer sammen for å fremme en politisk sak eller løse en oppgave i fellesskap på frivillig grunnlag. Sivilsamfunnet kan også forstås som den delen av samfunnslivet som verken ligger innenfor offentlig sektor eller privat sektor (næringslivet).

(Kilde: Store norske leksikon)

Refleksjon

• Gi eksempler på internasjonale og nasjonale organisasjoner som representerer sivilsamfunnet.
• Enkelte organisasjoner ønsker ikke å motta finansiell støtte fra staten og/eller næringslivet. Hvorfor tror dere det er slik?
• Bør vi som enkeltmennesker bli medlemmer av organisasjoner og støtte dem?
• På hvilken måte har religionen makt i et samfunn?
• Mediene blir noen ganger omtalt som "Den fjerde statsmakt". Hvorfor det?
• Hvorfor er sivilsamfunnet viktig i et demokrati?

Dette tar vi med oss videre

Fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag har det utviklet seg en stadig større gruppe i samfunnet. Denne sektoren kalles "sivilsamfunn", og har som mål å påvirke myndigheter og næringsliv. Sivilsamfunnet består av menneskerettighets- og humanitære organisasjoner, men også av andre grupper og personer som har gått sammen for å kjempe for en sak som de er opptatt av.

Når mennesker i sivilsamfunnet går sammen for å påvirke aktører med politisk og økonomisk makt benytter de seg av menneskerettigheter som forsamlingsfrihet, ytringsfrihet, bevegelsesfrihet osv.

Når organisasjoner ikke er en del av det statlige maktapparatet, kalles de ofte uavhengige ikke-statlige organisasjoner (på engelsk NGO-er: non governmental organisations). Ofte har de fri posisjon og kan være kritiske ovenfor myndighetenes politikk.

Moderne menneskerettighetsorganisasjoner danner ofte nettverk over landegrenser for å så sterkere og for å arbeide på internasjonalt nivå. Derfor finnes det i dag et stort internasjonalt sivilsamfunn som er en viktig maktfaktor i internasjonal politikk.