Kjønnslemlestelse

Kjønnslemlestelse, eller omskjæring av kvinner som det også omtales som, er et inngrep i en kvinnes (også ofte spedbarn og små jenters) kjønnsorgan som skader organet eller påfører det varige forandringer. I enkelte regioner har tradisjonen pågått i flere tusen år.

Kjønnslemlestelse praktiseres i omkring 30 land, hvorav de aller fleste er i Afrika og Midtøsten. Rundt 200 millioner kvinner og jenter i verden er i dag kjønnslemlestet. Selv om de skadelige konsekvensene blir stadig mer kjent, blir 4 millioner jenter omskåret hvert år. Inngrepet skjer oftest når jentene er mellom 5 og 14 år, men kan også skje på spedbarn og eldre jenter.

I en rekke land der omskjæring har vært tradisjon, er skikken nå forbudt. Kjønnslemlestelse ble for eksempel forbudt i Egypt i 1997/2008, i Elfenbenskysten 1998, i Eritrea i 2007, i Etiopia i 2005, Gambia 2016 og i Somalia i 2012. Stadig flere land forbyr skikken.

Kjønnslemlestelse er alvorlige brudd på jenters og kvinners grunnleggende rettigheter som mennesker og selvstendige individer.

Det er forskjellige typer kjønnslemlestelse. Den vanligste er at hele eller deler av klitoris og de indre kjønnsleppene fjernes. I noen tilfeller blir de indre eller ytre kjønnslepper sydd sammen (infibulasjon) slik at det bare gjenstår en liten åpning til urin og menstruasjonsblod. Kvinner som er infibulert kan få problemer ved tissing og menstruasjon, fordi væskene hoper seg opp inni kroppen. Før de skal føde må de ha en åpnende operasjon. Kjønnslemlestelse er forbundet med ekstreme smerter, blødninger, og er helseskadelig. Inngrepet kan føre til infek- sjoner, inkludert urinveisinfeksjoner, cyster, kroniske smerter, seksuelle problemer, psykiske problemer, fødselskomplikasjoner og økt fare for dødfødsler. Noen kvinner får problemer med å bli gravide.

I 2019 mottok Kompetansesenteret mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll totalt 36 henvendelser der hovedbekymringen var kjønnslemlestelse. 26 saker gjaldt frykt for kjønnslemlestelse, 7 gjaldt mistanke og 3 gjaldt gjennomført kjønnslemlestelse.

Hva sier menneskerettighetene og norske lover?

Menneskerettighetene: Kjønnslemlestelse bryter med en lang rekke menneskerettigheter. Både Verdenserklæringen om menneskerettighetenes artikkel 5 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 3 forbyr kjønnslemlestelse når det uttales at: «Ingen skal utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.» Forbudet er enda klarere formulert i FNs bærekrafts mål nr. 5. som har som mål å «Avskaffe all skadelig praksis, som barneekteskap, tidlige ekteskap og tvangsekteskap, og kjønnslemlestelse».

Norske lover: Straffeloven forbyr alle former for kjønnslemlestelse, enten inngrepet utføres i Norge eller utlandet. Grov kjønnslemlestelse kan gi straff på opptil 15 års fengsel. Kjønnslemlestelse er straffbart selv om den som er utsatt for inngrepet har samtykket. Både de som medvirker til og de som utfører kjønnslemlestingen straffes. Å være kjønnslemlestet er ikke straffbart.

NO | EN