Minoritetstress

Særlig utsatt er de som har minoritetstilhørigheter. De seneste årene har begrepet minoritetsstress fått større plass i diskusjoner om diskriminering og forskning rundt psykiske og fysiske lidelser i minoritetsgrupper. Kan begrepet belyse hvordan stigma, fordommer og diskriminering påvirker minoritetsgrupper og hvordan dette kan forebygges?

Menneskerettighetene er basert på et menneskesyn som hevder at alle mennesker har det samme menneskeverd og at vi er likeverdige. Ikke-diskrimineringsprinsippet er derfor nedfelt i alle avtaler om menneskerettigheter. Til tross for dokumentenes vakre ord, opplever mange å bli diskriminert. Særlig utsatt er personer som tilhører ulike minoritetsgrupper.

Sosialisering, diskriminering og minoritetsstress

Fra vi mennesker er små, sosialiseres vi inn i fellesskapets normer og «overtar» samfunnets syn og vurderinger. Hvis fellesskapet formidler at noen grupper er mindre verdt, påvirker det hvordan vi selv ser på oss selv og andre, selv om vi selv tilhører en gruppe som er nedvurdert. Den ekstra belastningen som minoritetsgrupper kan oppleve i et samfunn, gjennom en generell følelse av å falle utenfor, negative kommentarer og hatkriminalitet, kalles for minoritetsstress.

«Minoritetsstressmodellen bygger på sosialpsykologisk forskning om at selvet – altså et menneskes opplevelse av å være en handlende aktør – er knyttet til at individet tilhører ulike grupper og utvikler en identitet.» (Store Norske Leksikon)

Minoritetstress utløses når mennesker erfarer stigma, fordommer og diskriminering knyttet til sin minoritetsidenitet. Skjer dette én gang, trenger det ikke å være så farlig. Men hvis det skjer gjentatte ganger, vil personer etterhvert forvente å møte fordommer og diskriminering. De blir mer årvåkne og kan møte omverdenen med skepsis og frykt. For å beskytte seg selv kan de bevisst eller ubevisst, bruke mye energi på å ta små og store valg for å unngå å havne i ubehagelige situasjoner. Isolasjon, tilbaketrekking og skjuling av identitet (for eksempel identitet knyttet til seksuell legning, religion, kultur, språk), kan bli konsekvenser. Etter hvert kan mennesker vurdere seg selv og andre i gruppen mer negativt, noe som kan påvirke deres følelse av menneskeverd. Undersøkelser viser at minoritetsstress kan føre til psykiske lidelser som angst, depresjon, rusmiddelavhengighet, selvmord og spiseforstyrrelser. Fysiske lidelser er høyt blodtrykk og hjerte og kar-sykdommer (Store Norske Leksikon).

Det er solid fotfeste i empirien om at diskriminering fører til psykisk uhelse. En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet viser for eksempel at mennesker med minoritetsbakgrunn som opplever diskriminering har en dobbelt risiko for psykiske helseplager. Hos barn og unge er det høyere risiko for angst, depresjon og psykisk stress.

Blant grupper som kan erfare minoritetsstress er funksjonshindrede, skeive, nasjonale minoriterer, innvandrere, mørhudede og personer med en annen etnisk eller kulturell bakgrunn enn majoriteten og mange andre.

Det er ikke alltid at de som er utsatt for minoritetsstress er bevisste over det. Det å forvente å få negative tilbakemeldinger fra andre, og kjenne på blandede følelser, inkludert skam, i forhold til sin egen minoritetsidentitet er noe man kan gjøre uten å være klar over årsakene. Selv om personer med minoritetstilhørighet ikke selv opplever diskriminering, kan det virke negativt inn på helsen hvis noen de er glad i og identifiserer seg med, blir urettferdig behandlet. Barn og unge kan for eksempel føle seg redde, hjelpeløse og mindre verdt hvis de erfarer at deres foreldre blir møtt på en dårlig måte. Også følelser som sinne og aggresjon kan komme.

Det å være en diskriminert minoritet, er ingen vaksine mot å diskriminere selv. Personer med minoritetstilhørigheter kan også ha fordommer og stigma mot andre.

Storsamfunnet

Når den psykiske og fysiske helsen for minoritetsgrupper påvirkes negativt av stigma, fordommer og diskriminering, har dette konsekvenser for storsamfunnet. Økt bruk av helsetjenester og økt arbeidsfravær belaster helse- og sosialsektoren, og fellesskapet går glipp av mye ressurser og kompetanse. Situasjonen for berørte familier kan påvirkes negativt og det kan gå ut over deres demokratiske deltakelse. Det kan også bli mindre tillit, mer polarisering og økt potensiale for konflikt.

Ytre forhold

Teorien om minoritetstress bidrar til å forklare den økte andelen psykiske og fysiske plager blant minoriteter i forhold til majoriteten, som en konsekvens av ytre faktorer som stigma, fordommer og diskriminering, og ikke som en iboende kvalitet hos minorietspersonene selv. En implikasjon av teorien er at graden av minoritetsstress i befolkningen og hvilke grupper som rammes, vil kunne variere over tid og være forskjellig fra samfunn til samfunn. Når negative holdninger overfor minoriteter reduseres i et samfunn, vil minoritetstresset minske. Et eksempel er at den bedrede situasjonen for skeive i Norge de siste tiårene, har ført til bedre levekår for gruppen [1]. Omvendt kan det forventes at dersom en minoritetsgruppe over tid utsettes for økt diskriminering og negativ omtale, vil minoritetstresset øke. Det er mange eksempler på at ytre hendelser kan føre til mer minoritetsstress. Angrepet på World Trade Center 11. september 2001, resulterte i at muslimer i den vestlige verden opplevde økt stress. Terrorangrepet i Oslo natten før feiringen av Pride 25. juni 2022, der to ble drept og flere såret, førte til frykt og mer minoritetstress blant skeive.

Interseksjonalitet

Personer som har flere minoritetsidentiteter kan være ekstra utsatte for diskriminering, for eksempel hvis de har innvandrerbakgrunn, og samtidig er skeive og/eller funksjonhindret. Er de i tillegg er uten arbeid, og/eller mangler sosial støtte rundt seg, er de i en ytterligere sårbar situasjon. Interseksjonalitet - eller samvirkende diskriminering - er et teoretisk rammeverk som søker å forstå de komplekse måtene som sosiale identiteter kan overlappe og, i negative tilfeller, skape forskjellsbehandling, på grunn av flere diskrimineringsgrunnlag. Interseksjonalitet kan gi en større forståelse for hvordan diskriminering skjer.

«Svarte kvinner er dobbelt undertrykte, de blir diskriminert både som kvinner og som svarte»
Kimberlé W. Crenshaw (1989)

I studier av minoritetstress og interseksjonalitet, brukes sosiale kategorier som kultur, seksuell orientering, kjønn, funksjonshindring og andre som analytiske verktøy. Ved å ta utgangspunkt i kategoriene, finner man ut om hvordan faktorene virker sammen og hvordan de skaper forskjeller i livsbetingelser og levekår, også på strukturelt nivå. Det kan gi oss et mer helhetlig bilde av diskriminering og hvordan den kan forhindres. I arbeidet med å forstå mer, er det imidlertid viktig å bruke kategoriene på en bevisst og varsom måte, slik at man ikke bidrar til å opprettholde og gjenskape en i utgangspunktet uheldig forskjell. Når én identitet ved mennesker fremheves, kan det skje på bekostning av andre. Målet må være å arbiede for å komme nærmere et samfunn der alle mennesker er likeverdige.

Hva kan vi gjøre?

Et av de viktigste virkemidlene for å forebygge minoritetstress, er å arbeide mot diskriminering. Det å bevisstgjøre om hvor lett vi mennesker kategeriserer andre og oppfordre til å tenke kritisk når vi møter fordommer og stereotypier er viktig. Opplæring i menneskerettigheter, med menneskeverdet og likeverdet som fundamentet, vil bidra positivt. Kunnskapen understreker at alle individer er unike og komplekse. Menneskers egenskaper og tilhørigheter, enten det er snakke om minoritets- eller majoritetsidentiteter, er like viktige for den det gjelder. Når mennesker er frie til å være slik de er, utvikles trygghet, egenverdi og også kapasitet til å ha omsorg for andre og delta i fellesskapet. Målet må være å se på andre som de unike og komplekse menneskene de er. Slik vi gjerne selv vil bli sett.

I dream that one day my four little children will not be judged be the colour of their skin, but by the content of their character.

Martin Luther King

Mikroaggresjon

I samtaler om minoritetsstress, kan ordet mikroaggresjon dukke opp. Mikroaggresjon er ytringer og handlinger som påpeker en persons annerledeshet. «Det handler ikke nødvendigvis om avsenderens intensjon, men om hvordan beskjeden blir oppfattet. (HL-senteret 2019)[2]

«Noen kan oppleve sårende kommentarer om ting som foreldres regler, måten hjemmet deres er innredet på, maten de spiser, eller at de ber i skoletiden. Det kan være ydmykende å bli kalt «utlending» og «innvandrer» hvis de identifiserer seg som norske. Mange som får høre dette er født i Norge, eller har bodd her store deler av livet. En liten dose kan ikke skade, men tusenvis av doser vil definitivt gjøre det. I denne forstand kan mikroaggresjon i stor grad påvirke en persons selvtillit så vel som dennes følelse av verdighet.» HL-senteret [3]

[1] Blant flertallet av alle skeive grupper i Norge, er levekår og helse i dag sammenlignbart med majoritets-befolkningen. Undergrupper som transkjønn og kjønnsinkongruens, har imidlertid fremdeles dårligere psykisk helse. Kilde: Tidskriftet Den norske legeforening 13. juni 2022 (leder).

[2] Peder Nustad. Hverdagsrasisme og mikroaggresjon. Dembra

[3] Ibid