Rettigheter til personer med funksjonsnedsettelse

CRPD ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2006, og trådte i kraft i 2008. Konvensjonens første artikkel beskriver hvem konvensjonen skal omfatte:

Mennesker med nedsatt funksjonsevne er blant annet mennesker med langvarig fysisk, mental, intellektuell eller sensorisk funksjonsnedsettelse som i møte med ulike barrierer kan hindre dem i å delta fullt ut og på en effektiv måte i samfunnet, på lik linje med andre.

Historie

Verdenserklæringen om menneskerettigheter (1948) var starten på et omfattende internasjonalt menneskerettighetssystem som består av flere konvensjoner. Det ble tidlig klart at noen grupper i samfunnet ble utsatt for diskriminering og hadde behov for ekstra beskyttelse gjennom egne konvensjoner.

Spørsmålet om en egen konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne var første gang oppe til diskusjon på den internasjonale arena i 1987. Da var det uenighet om behovet for en slik konvensjon, og det ble i stedet utarbeidet politiske anbefalinger i form av FNs standardregler for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Disse var ikke folkerettslig forpliktende for statene, og dermed ikke like effektive.

I 2001 ble det opprettet en ad hoc-komité i FN som skulle vurdere utformingen av en egen konvensjon. Etter et omfattende arbeid var "Convention on the Rights of Persons with Disabilities" (CRPD) en realitet i 2006 da konvensjonen ble vedtatt av FNs Generalforsamling.

I 2023 har så mange som 186 stater ratifisert CRPD, noe som gjør den til en av de mest ratifiserte konvensjonene i historien.

Sterkt sivilsamfunn

Konvensjonen er et resultat av en forhandlingsprosess hvor mennesker med ulike former for nedsatt funksjonsevne og deres representative organisasjoner var tungt involvert i utformingen av bestemmelsene. Denne deltagelsen ble fremhevet i slagordet deres under forhandlingene: “Nothing about us without us!”

Innhold

CRPD består av 50 artikler. Artikkel 3 slår fast åtte generelle prinsipper som konvensjonen bygger på:

1. Iboende verdighet og selvbestemmelse
2. Ikke-diskriminering
3. Deltakelse og inkludering
4. Respekt for forskjeller
5. Like muligheter
6. Tilgjengelighet
7. Likestilling mellom menn og kvinner
8. Respekt for utviklingsmulighetene og identiteten til barn

(Kilde: Skarstad 2019)

Artikkel 34 i CRPD etablerte en egen komite bestående av inntil 18 uavhengige eksperter. Dette innebærer at stater som forplikter seg til konvensjonen må sende inn rapporter til komiteen hvert fjerde år.

Relasjonell forståelse av funksjonsnedsettelse

Grunnleggende i CRPD er vektleggingen av sosiale barrierer som hovedårsak til diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Dette er i tråd med den relasjonelle modellen for funksjonsnedsettelse som fokuserer på barrierer i omgivelsene, og forholdet mellom individet og samfunnet. Denne modellen nevnes ofte i kontrast til den medisinske modellen hvor funksjonsnedsettelse er en egenskap ved personen. Ut i fra en medisinsk forståelse er det individet som er “problemet”, og som må korrigeres.

Norge

Norge ratifiserte CRPD 3. juni 2013. Enkelte konvensjoner tillater at statene ratifiserer med et forbehold, disse forbeholdene utrykkes ofte gjennom bruk av reservasjoner og tolkningserklæringer. I forbindelse med den norske ratifikasjonen avga regjeringen to tolkningserklæringer knyttet til artikkel 12, samt artikkel 14 og 25. Les mer (Norges institusjon for menneskerettigheter)

Ved å ratifisere CRPD forplikter Norge seg til å følge konvensjonens bestemmelser. Norge har gjort dette gjennom å vurdere og tilpasse allerede eksisterende lovgivning til konvensjonens bestemmelser. Men bestemmelsene i CRPD ble i seg selv ikke gjort til norsk lov (Bufdir).

Regjeringen opprettet i 2022 en ekspertgruppe som skulle vurdere hvordan CRPD skal innlemmes i norsk lovgiving. Deres utredning ble lagt frem i januar 2024, og er nå ute til høring.

Kilder

• Skarstad, Kjersti (2019) Funksjonshemmedes rettigheter. Fra prinsipper til praksis. 3. utg.; Universitetsforlaget.
• (St.prp 106 (2011-2012))
• Bufdir
• Norges institusjon for menneskerettigheter
• Langmyr, M. (2014) "Nothing about us without us". En casestudie av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons påvirkningsstrategi og innflytelse under fremforhandlingen av FNs konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne. (Masteroppgave). Universitetet i Oslo