Toolkit logo
NO | EN

Frihet

Det er vanskelig å finne én definisjon av frihet som fanger begrepet i sin fulle bredde. Friheten rommer mye: politisk frihet, åndsfrihet og valgfrihet. Ofte sier vi også at vi føler oss frie, vi kjenner på en frihetsfølelse.

For de fleste mennesker er frihet en fundamentalt viktig verdi, selv om vi kanskje ikke tenker så mye over det til daglig. Kanskje er det først når friheten vår er truet, at vi blir klar over hvor viktig den er?

Frihet til og frihet fra

Både i filosofien og i menneskerettighetene skilles det mellom negativ frihet (frihet fra) og positiv frihet (frihet til). Hvis et menneske skal være fritt, må hun for det første være fri fra ytre stengsler, kontroll og begrensninger. Bare da vil hun ha mulighet til selvutfoldelse. Dernest må hun gjøre bruk av friheten til å ta valg og handle. En slik positiv forståelse av frihet handler derfor om mer bare enn å være fri fra ytre begrensning. Frihet er også åndsfrihet – indre frihet og mental selvstendighet – samt evne og kapasitet til å styre seg selv, kjenne seg selv og ta egne valg. En slik frihet er ingen selvfølge. En slik positiv frihet må oppøves og læres gjennom konkrete erfaringer (Filosofi i skolen, 2020).

"Frihet er muligheten til å velge et slags liv, snarere enn et annet." (Filosof Lars Fredrik Svendsen)

Frihetsverdier på fremmarsj

Idealet om at mennesker bør være frie og ha lik rett til selvbestemmelse og medbestemmelse i samfunnet, har vært på sterk fremmarsj de siste tre hundre årene. Samtidig som ideene om frihet og menneskerettigheter har fått sterkere fotfeste, har folk krevet at maktsyke ledere og urettferdige styreformer må bort. Diskriminerte og svake grupper har kjempet seg til bedre rettigheter og vilkår.

Kvinners frihetskamp i Norge

Da Norge ble selvstendig og fikk egen grunnlov i 1814, var kvinnene ikke frie, men en del av husholdninger der menn bestemte. Kvinnene var umyndige hele livet. Først var de underlagt faren, deretter ektemannen hvis de giftet seg. Bare enker var myndige, og bare hvis de hadde en mannlig verge. Moderniseringen førte til at kvinnene etter hvert fikk en viktigere stilling, og lovene ble forandret skritt for skritt. I 1880-årene begynte kvinnene organisere seg, og de første foreningene ble stiftet som krevde bedre rettigheter for kvinnene. Et gjennombrudd for kvinnesaken kom i 1913 da kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn.

Kilder

NO | EN