Klima i domstolene
- Folk vender seg i økende grad til domstolene for å bekjempe klimakrisen, holde myndigheter og privat sektor ansvarlige, og gjøre klimasøksmål til en nøkkelmekanisme for å sikre klimahandling og fremme klimarettferdighet.
(Inger Andersen, direktør i FNs Miljøprogram)
De globale utslippene av klimagasser må reduseres med 42 prosent innen 2030 og 57 prosent innen 2035 for å begrense temperaturøkningen til maks 1,5 grader (FNs Emissions Gap Report 2024). Likevel er det mange stater som ikke kutter utslippene i tråd med sine nasjonale klimaplaner eller internasjonale forpliktelser. Denne manglende klimahandlingen har ført til en kraftig økning i antall søksmål der miljøorganisasjoner, klimaaktivister og privatpersoner går til sak mot myndigheter. Flere rettssaker er også rettet mot selskaper.
I en database utviklet av Sabin Center for Climate Change Law er det registrert 2 341 klimarettssaker. Over halvparten av sakene har resultert i rettsavgjørelser som er positive for klimatiltak ifølge London School of Economics and Political Science. En rapport fra FNs miljøprogram (2023) viser at klimasøksmål ikke bare påvirker enkeltland, men også er med på å danne presedens for globale klimatiltak (Global Climate Litigation Report: 2023 Status Review).
Klimasøksmålene har skapt debatt om hva som bør være balansen mellom domstolenes rolle i forhold til de folkevalgtes ansvar.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er en blant flere aktører som har påpekt at rettsvesenet kan være bedre egnet til å ivareta fremtidige generasjoners rett til et bærekraftig miljø. En forklaring er at dagens politiske systemer, med sine demokratiske valg hvert fjerde år, har en tendens til å prioritere kortsiktige hensyn til fordel for nåværende velgere. Etter hvert som klimakrisen forverres, kan hensynet til fremtidige generasjoner få økt betydning. (Norges institusjon for menneskerettigheter).
Menneskerettigheter som argument i klimasøksmål
Når det gjelder klimasøksmålene, brukes menneskerettigheter i økende grad i argumentasjonen og begrunnelsene. Se en oversikt over søksmål som kobler klima og miljø til menneskerettigheter (Sabin Centers databaser).
En historisk klimarettssak omhandler organisasjonen KlimaSeniorinnen, der en gruppe eldre kvinner i 2024 vant over Sveits i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Saken startet i 2016 da kvinnene saksøkte staten i det nasjonale rettssystemet, for ikke å gjøre nok for å begrense global oppvarming, noe de mente var et brudd på deres rett til liv og privatliv slik rettighetene er nedfelt i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. I rettssaken ble det argumentert med at eldre kvinner er spesielt sårbare for økende temperaturer. Da den sveitsiske domstolen avviste saken, tok kvinnene den videre til Europadomstolen der de etterhvert fikk medhold. Dommen er viktig fordi den fastslår at staters manglende klimahandling kan utgjøre et brudd på menneskerettighetene. Fordi beslutninger i Europadomstolen har betydning for alle partsstater, skaper den presedens. Avgjørelsen vil derfor få stor betydning for fremtidige klimasøksmål rundt i verden, også i Norge.
Klimasøksmål er bare én av flere måter som folk kan bruke for å holde stater og selskaper ansvarlige for klimaendringer. De tar ofte lang tid og krever mye penger og ressurser, men er svært viktige. Dommene setter nemlig, som nevnt overfor, en standard for fremtidige saker. Når en domstol først har fastslått at manglende klimahandling kan være ulovlig, vil avgjørelsen ofte brukes som et eksempel i nye saker, både i samme land, men også internasjonalt.
Her er andre utvalgte dommer om klima og menneskerettigheter
- Urgenda vs Nederland (2019). Høyesterettsdom i Nederland.
Den nederlandske miljøorganisasjonen Urgenda Foundation saksøkte den nederlandske staten for manglende klimahandling. Organisasjonen argumenterte for at myndighetenes utilstrekkelige klimapolitikk utgjorde et brudd på innbyggernes rett til liv og privatliv slik rettighetene er beskyttet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
I 2015 avgjorde en lokal domstol i Haag at den nederlandske regjeringen hadde en menneskerettslig forpliktelse under EMK til å redusere klimagassutslippene med minst 25 % innen utgangen av 2020 sammenlignet med 1990-nivået. Myndighetene anket dommen, men tapte både i lagmannsretten (2018) og i Høyesterett (2019).
Det var første gang et lands øverste domstol behandlet klimasøksmål opp mot rettighetene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Dommen ble et globalt referansepunkt for klimarettssaker, fordi den fastslo at regjeringer har en juridisk plikt til å beskytte borgerne mot farene ved klimaendringer.
Kilde:Urgenda Foundation v. The State of the Netherlands, Supreme Court of the Netherlands, Case No. 19/00135, 20 December 2019.
Urgenda vs NederlandFoto: credit Urgenda / Chantal Bekker
- Neubauer vs.Tyskland (2021)
I 2021 fikk en gruppe unge klimaaktivister medhold i en historisk dom i Tysklands forfatningsdomstol. Saksøkerne mente at den tyske klimaloven ikke var tilstrekkelig til å oppfylle landets forpliktelser under Parisavtalen. De hevdet at loven krenket grunnleggende rettigheter, særlig retten til liv (artikkel 2 i den tyske grunnloven) og statens plikt til å beskytte miljøet (artikkel 20a).
Domstolen slo fast at den tyske klimavernloven var for svak, fordi den utsatte store deler av utslippskuttene til å iverksettes etter 2030, noe som ville belaste fremtidige generasjoner uforholdsmessig mye. Dommen påla myndighetene å revidere klimaloven og fastsette mer konkrete mål for utslippsreduksjoner etter 2030.
Dommen var en av de første i verden som eksplisitt anerkjente fremtidige generasjoners rettigheter i en klimasak. Etter dommen vedtok den tyske regjeringen skjerpede klimamål: 65 prosent utslippsreduksjon innen 2030 og karbonnøytralitet innen 2045.
Kilde: Neubauer, et al. v. Germany, Bundesverfassungsgericht (German Constitutional Court), Case No. 1 BvR 2656/18, 29 April 2021.
- Klimasak mot Shell i Nederland:
I 2021 vant miljøorganisasjonen Milieudefensie et historisk søksmål mot oljeselskapet Shell i den nederlandske tingretten i Haag. Saksøkerne – som inkluderte flere miljøorganisasjoner og over 17 000 privatpersoner – hevdet at Shells klimautslipp utgjorde en trussel mot menneskerettighetene fordi de bidro til global oppvarming.
Retten dømte Shell til å redusere sine CO₂-utslipp med 45 % innen 2030, i tråd med Parisavtalen. Dette var første gang et multinasjonalt oljeselskap ble dømt til å kutte sine utslipp i tråd med internasjonale klimamål. Dommen baserte seg på menneskerettighetsprinsipper og Shells "plikt til aktsomhet", som innebærer at selskaper må handle ansvarlig for å unngå skade på miljøet og mennesker. Beslutningen skapte en ny juridisk presedens for å holde selskaper ansvarlige for klimaskader.
Shell anket dommen og vant i 2024. Imidlertid konkluderer ankedomstolen med at Shell har en rettslig forpliktelse basert på ulovfestet aktsomhetsplikt, til å redusere sine utslipp for å ivareta menneskerettighetene i tråd med vitenskapen.
Kilde:Milieudefensie et al. v. Royal Dutch Shell plc, District Court of The Hague, Case No. C/09/571932 / HA ZA 19-379, 26 May 2021.
Les mer (Energi og klima)
Om ankesaken (Energi og klima)
- Klimasøksmål mot Sør-Koreas regjering
I 2020 gikk rundt 200 personer, inkludert mange unge klimaaktivister, til sak mot den sørkoreanske regjeringen. De mente at myndighetenes svake klimamål brøt med deres grunnleggende rettigheter og i tillegg la en urettferdig og stor byrde på fremtidige generasjoner. Spesielt kritiserte de at Sør-Korea ikke hadde fastsatt konkrete utslippsmål for perioden 2031 til 2049.
I august 2024 fikk saksøkerne medhold . Sør-Koreas grunnlovsdomstol slo fast at de manglende bindende utslippsmålene, krenket rettighetene til fremtidige generasjoner. Domstolen ga regjeringen og nasjonalforsamlingen en frist til februar 2026 for å endre loven og innføre tydelige klimamål.
Dette var første gang en domstol i Asia anerkjente at svake klimatiltak kan være et brudd på grunnleggende rettigheter. Dommen skaper presedens og vil påvirke lignende klimasøksmål i hele regionen.