Prikker og grupper

Gjennomføring:

• Deltakere står i en sirkel i midten av rommet med lederen i midten. Lederen forklarer: Jeg vil snart be dere om å lukke øyene. Når dere har øynene lukket vil dere kjenne et lite trykk mot pannen. Dere må være stille når jeg gjør dette.
• Lederen ber alle lukke øynene, og klistrer en prikk i pannen på hver av deltakerne. Noen av deltakerne får samme farge på sin prikk. I tillegg er det en eller to som får en farge som ingen andre har. NB:Vurder nøye hvem som får den unike fargen, det må være en som kan håndtere å stå alene og forklare hvordan det føles.
• Etter at alle har fått utdelt hver sin prikk (fortsatt med øynene igjen) gir lederen beskjed om at deltakerne straks skal åpne øynene og deretter etablere grupper. Lederen skal ikke si noe om hvordan dette skal gjøres.
• Som regel vil deltakerne etablere grupper på bakgrunn av fargen på prikkene. Selv om de ikke kan se sin egen farge, vil de hjelpe hverandre til å forstå hvem de hører sammen med. De med blå prikker grupperer seg sammen, de med rød gjør likedan og så videre. Ofte vil de som er alene om sin farge, stå igjen uten gruppe.
• Lederen bør følge med på hva som skjer når deltakerne grupperer seg. Observasjonene vil være nyttig i refleksjonene som følger. Er det noen som tar ledelse og veileder de andre? Snakker deltakerne sammen? Ofte tror deltakerne de ikke kan snakke, selv om lederen ikke har sagt noe om det. Hva med de som har en farge ingen andre har? Prøver de å bli med i de andre gruppene? Hva er deres reaksjon?
• Når gruppene har blitt dannet åpner lederen opp for refleksjon.

Refleksjon

• Spørsmål til deltakere i en gruppe med samme farge: Hvordan endte du opp i denne gruppen? Var det vanskelig å finne “din” gruppe? Fant du ut hvilken farge du hadde på prikken? Hvordan?
• Spørsmål til deltakere som har unik farge på prikken: Hvorfor står du alene? Spurte du noen andre grupper om å bli med? Hva var deres reaksjon? Inviterte noen deg til å bli med i deres gruppe?
• Spørsmål til alle: Hva er de positive tingene med å tilhøre en gruppe? Deltakerne vil ofte nevne at mennesker er sterkere sammen, man trenger å være sosial, ha det gøy, føle seg trygg, er sterkere osv. Kan det være noen negative ting knyttet til det å høre til en gruppe? Hvorfor? Hvordan føles det å stå alene? Er følelsen av ensomhet noe vi kan relatere til å har erfart?

Dette tar vi med oss videre

Å danne grupper er en menneskelig egenskap. Gjennom historien, i alle kulturer og samfunn, har mennesker dannet grupper. Vi er sosiale vesener, og gruppedannelse er naturlig. Et aspekt som vi sjelden reflekterer over er at evnen til å kategorisere og “tenke i grupper” gjør verden enklere å forstå. Å ta utgangspunkt i bare ett kjennetegn, f.eks barn, sykepleiere, flyktninger, jenter, nordmenn osv, gjør det enklere å tenke over mange mennesker samtidig. Vår forståelse av verden blir enklere.

På samme tid er det viktig å huske på at når vi danner grupper skjer det en forenkling. Vi tenker ofte at mennesker i gruppen er mer like enn de virkelig er. Ofte er ulikheten innenfor en gruppe større enn mellom grupper.

Det er også viktig å være bevisst på at når vi lager grupper, kan det også oppstå grenser mot “de andre”. Resultatet kan bli et skille mellom “oss” og “dem”. Vi lager grupper og dette fungerer på godt og vondt. Som øvelsen viser kan det være ensomt å bli utelatt.

Mekanismene som ligger bak gruppedannelse kan også føre til konflikt i et samfunn. Politikere og andre ledere kan definere noen grupper som “de andre” for å få støtte til deres politiske prosjekter. I all krig og konflikt brukes skillet mellom “oss” og “dem” for politiske grunner. Dette kan videre føre til stereotypier, fordommer, diskriminering og brudd på menneskerettighetene.

Mennesker danner grupper basert på indre eller ytre kjennetegn. Det er viktig å være klar over at samtidig som vi selv oppnår tilhørighet, felleskap og trygghet, stenger vi andre ute. Noen ganger kan dette føles negativt for dem som ikke får delta. Kanskje vi kan bli litt bedre til å ønske andre velkommen inn? Det å tilhøre en gruppe kan også føre til at vi tilpasser og undertrykker våre personlige meninger til det som er gruppens mening. Dette kan være negativt.

Det er viktig å være klar over disse mekanismene, Selv om vi deler noen av de samme egenskapene eller kjennetegnene, er alle mennesker komplekse og unike. Prøv alltid å se individet istedenfor kun gruppen. Neste gang du er en del av en gruppe kan du kanskje invitere noen inn?

Tips til underviser:

• Før du starter bør du forestille deg hvordan øvelsen kan utvikle seg, slik at du er forberedt på ulike spørsmål og kommentarer som kan oppstå.
• Øvelsen kan brukes som en introduksjon til temaer som stereotyper og fordommer, minoriteter, fremmedgjøring og diskriminering. Vis gjerne videoen under av Anne Frank House (engelsk). Det er også en god mulighet til å bevisstgjøre om menneskerettighetene, og at hvert menneske er unike individer.