Ytringsfriheten er blant de viktigste rettighetene for å sikre et åpent og demokratisk samfunn. Men skal det være tillatt å si absolutt alt? I dette gruppearbeidet skal deltakerne finne argumenter for og imot full ytringsfrihet.
Foto: Hylla Barbosa/MRA
Kjappe fakta om aktiviteten
Menneskerettigheter • Demokrati og medborgerskap
Ungdomsskole • Videregående skole • Voksenopplæring • Organisasjoner og andre
Samfunnsfag/samfunnskunnskap. KRLE. Tverrfaglig tema: demokrati og medborgerskap
Nødvendig materiell: Tusjer og store ark. Utstyr til å vise powerpoint om man vil inkludere foredrag.
Mål for aktiviteten
Å bevisstgjøre om at det finnes dilemmaer knyttet til ytringsfriheten.
Få innsikt i hvordan ytringsfriheten er beskyttet i internasjonale menneskerettighetsdokumenter.
Utviklet av Menneskerettighetsakademiet (MRA). Inspirert av aktivitet i boken "Bygg broer, ikke murer" av Lillian Hjorth og Enver Djuliman (Humanist forlag, 2007). MRA har i nesten ti år undervist journaliststudenter i Russland, og utviklet metodikk om ytringsfrihet.
Lederen forsikrer seg om at alle forstår hva ytringsfrihet er. Vis gjerne til artikkel 19 i Verdenserklæringen om menneskerettighetene: Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.
Introduser oppgaven: Ytringsfrihet er en viktig menneskerettighet, men er det situasjoner hvor denne rettigheten bør begrenses? Dere skal nå finne argumenter for og imot full ytringsfrihet.
Del inn i grupper på 3-5 personer.
Halvparten av gruppene skal finne så mange argumenter som mulig som støtter at ytringsfriheten, ved noen tilfeller, skal begrenses,
Den andre halvparten skal finne så mange argumenter som mulig som støtter at det bør være full ytringsfrihet. (20-30 minutter)
Gruppene presenterer deretter deres argumenter i plenum. Gruppene som har arbeidet med argumenter som støtter full ytringsfrihet starter.
Refleksjon
Hvorfor blir ytringsfriheten sett på som en kjerneverdi for demokratiet?
Er ytringsfriheten i Norge begrenset?
Dette tar vi med oss videre:
Gruppearbeidet har vist at det er mange gode grunner for ytringsfrihet, men også at denne friheten noen ganger bør begrenses. Dette gjenspeiles også i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Konvensjonene beskytter ytringsfriheten, men gir statene mulighet til å begrense denne friheten i enkelte situasjoner og under visse omstendigheter.
For eksempel anerkjenner artikkel 10 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen at ytringsfriheten ikke er absolutt, men at det kan være nødvendig å begrense ytringer som har skadelige og destruktive virkninger. Dette kan for eksempel være ytringer som krenker privatliv og familieliv; som diskriminerer sårbare grupper; som oppmuntrer til vold og terrorisme, som er pornografisk og kan skade barn og unge; som avslører statshemmeligheter; eller som har annen negativ innvirkning på enkeltpersoner, staten eller samfunnet for øvrig.
I følge artikkelen skal imidlertid eventuelle restriksjoner være i henhold til loven og ansees som nødvendig i et demokratisk samfunn. Det underliggende argumentet er at siden ytringsfrihet er en så grunnleggende demokratisk verdi, kan ikke statenes restriksjoner være vilkårlige.