100 % ytringsfrihet?

Gjennomføring

• Lederen forsikrer seg om at alle forstår hva ytringsfrihet er. Vis gjerne til artikkel 19 i Verdenserklæringen om menneskerettighetene: Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.
• Introduser oppgaven: Ytringsfrihet er en viktig menneskerettighet, men er det situasjoner hvor denne rettigheten bør begrenses? Dere skal nå finne argumenter for og imot full ytringsfrihet.
• Del inn i grupper på 3-5 personer.
• Halvparten av gruppene skal finne så mange argumenter som mulig for at ytringsfriheten, i noen tilfeller, bør begrenses,
• Den andre halvparten skal finne så mange argumenter som mulig for full ytringsfrihet, og at den aldri bør begrenses. (20-30 minutter)
• Gruppene presenterer sine argumenter i plenum. Gruppene som har arbeidet med argumenter som støtter full ytringsfrihet starter.

Refleksjon

• Hvorfor blir ytringsfriheten sett på som en kjerneverdi for demokratiet?
• Er ytringsfriheten i Norge begrenset?

Dette tar vi med oss videre:

• Gruppearbeidet har vist at det er mange gode grunner for ytringsfrihet, men også at denne friheten noen ganger bør begrenses. Denne dualismen gjenspeiles i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Konvensjonene beskytter ytringsfriheten, men gir statene mulighet til å begrense denne friheten i enkelte situasjoner og under visse omstendigheter.
• For eksempel anerkjenner artikkel 10 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen at ytringsfriheten ikke er absolutt, men at det kan være nødvendig å begrense ytringer som har skadelige og destruktive virkninger. Dette kan for eksempel være ytringer som krenker privatliv og familieliv; som diskriminerer sårbare grupper; som oppmuntrer til vold og terrorisme, som er pornografisk og kan skade barn og unge; som avslører statshemmeligheter; eller som har annen negativ innvirkning på enkeltpersoner, staten eller samfunnet for øvrig.
• I følge artikkelen skal imidlertid eventuelle restriksjoner være i henhold til loven og ansees som nødvendig i et demokratisk samfunn. Det underliggende argumentet er at siden ytringsfrihet er så viktig for demokratiet, kan ikke statenes restriksjoner være vilkårlige.
• Også i Norge reflekterer lovene disse to hensynene. Mens grunnloven verner ytringsfriheten, definerer straffeloven (§ 185) hva som er ulovlige og straffbare hatefulle ytringer. Norge har også forpliktet seg til de viktigste internasjonale konvensjonene om menneskerettigheter som FN og Europarådet har utarbeidet.

Tips til underviser

• Se videoen "Hvor går grensene for ytringsfriheten" (Norges institusjon for menneskerettigheter)
• Hva er hatprat og hets? (Stopp hatprat)