Toolkit logo
NO | EN
Aktivitet: Funksjonsnedsettelse og identitet. Illustrasjon av et mangfold av personer med nedsatt funksjonsevne
Foto: Alex Clem/ Disability:IN.
Aktivitet:

Funksjonsnedsettelse og identitet

Omtrent 16 prosent av verdens befolkning lever med en form for funksjonsnedsettelse, noe som gjør dem til den største minoriteten globalt sett. I denne aktiviteten blir deltakerne først introdusert for begrepet “nedsatt funksjonsevne” og deretter invitert til å reflektere rundt menneskers unike og komplekse identitet.

Foto: Alex Clem/ Disability:IN.

Kjappe fakta om aktiviteten

tema for aktiviteten
Funksjonshemmedes rettigheter • Kultur og identitet
Målgruppe for aktiviteten
Ungdomsskole • Videregående skole • Voksenopplæring • Organisasjoner og andre
Tidsbruk for aktiviteten
Ca 1 timer
Nødvendig materiell
Nødvendig materiell: Definisjon fra FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (artikkel 1). Presentasjon med spørsmål.

Mål for aktiviteten

  • Bli kjent med begrepet “nedsatt funksjonsevne” og kunne se forskjell på en relasjonell og en medisinsk forståelse av funksjonshemming.
  • Reflektere rundt mangfold og identitet.

Bakgrunn for aktiviteten
Utviklet av Menneskerettighetsakademiet (MRA). I 2024 lanserte MRA nytt undervisningsmateriell om funksjonshemmedes rettigheter, minoritetsstress og sivilsamfunn. Dette arbeidet var støttet av Lennox Foundation.

Gjennnomføring

1. Begrepsavklaring (30 min)

  • Leder deler ut og leser opp følgende tekst:
    • "Mennesker med nedsatt funksjonsevne er blant annet mennesker med langvarig fysisk, mental, intellektuell eller sensorisk funksjonsnedsettelse som i møte med ulike barrierer kan hindre dem i å delta fullt ut og på en effektiv måte i samfunnet, på lik linje med andre" (FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, art. 1).
    • "Funksjonsnedsettelse er et bredt begrep som favner til dels svært ulike variasjoner og kan være alt fra allergi og kronisk sykdom til lese- og skrivevansker, nedsatt syn eller hørsel, redusert bevegelsesevne, utviklingshemming eller psykisk lidelse" (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).
  • Leder spør: Hva tror dere menes med at personer kan møte ulike barrierer som kan hindre deltagelse på lik linje med andre? Er alle barrierer synlige?
  • Lederen viser en presentasjon og leser opp følgende spørsmål:
    • SPM: Hvor stor prosentandel av verdens befolkning lever med nedsatt funksjonsevne? Svar: 16. prosent. Det vil si 1 av 6. De fleste av oss vil (i ulik grad) oppleve å ha nedsatt funksjonsevne i løpet av livet. Hvorfor tror dere det er slik?
    • SPM: Forventes andelen personer med nedsatt funksjonsevne å synke i årene som kommer? Svar: Nei, andelen er forventet å stige. Økningen skyldes endringer i befolkningssammensetning (folk blir eldre og kroniske helsetilstander økes), og nødsituasjoner knyttet til helse (som sykdomsutbrudd, naturkatastrofer og konflikter). Kilde: Verdens Helseorganisasjon
    • SPM: Hvem har ansvaret for å beskytte og realisere rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne? Svar: Stater som har ratifisert FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne har dette ansvaret. Per juli 2023 har 186 land forpliktet seg til å følge konvensjonen. Selv om statene har et hovedansvar, er det viktig å huske at alle kan bidra. Vi kan for eksempel:
      • Melde ifra om barrierer for deltakelse i samfunnet.
      • Støtte og/eller bli medlem i en organisasjon som arbeider for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne.
      • Tilegne oss mer kunnskap om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.
    • SPM: Nevn en film hvor hovedpersonen eller biroller har en form for funksjonsnedsettelse. Svar: Finn eksempler på filmer her. Til tross for at 1 av 6 personer i verden har en form for funksjonsnedsettelse, reflekteres ikke dette i samme grad i filmer og tv-serier.
    • SPM: Hvor mange funksjonshemmede barn går på skole i utviklingsland? Svar: 10 prosent. Det vil si at 90 prosent av barn med funksjonsnedsettelse ikke får grunnleggende opplæring. (UNESCO).

2. Deltakerne gjennomfører Identitetsøvelsen (20-30 min). Se hvordan identitetsøvelsen gjennomføres her.

  • Etter at deltakerne har gjennomført identitetsøvelsen, leser lederen opp følgende sitat: “Funksjonshindrede erfarer ofte å bli oppfattet utelukkende, eller primært, som funksjonshindret fordi funksjonshindringen fungerer som et «viskelær» som overskygger andre dimensjoner ved dem som menneske”. (Rapporten “På høy tid” av Mangfolds - og likestillingsutvalget).
  • Spørsmål til deltakerne:
    • Hva tenker dere om dette sitatet? Hvordan kan sitatet knyttes til identitetsøvelsen dere nettopp gjorde, og det å bli sett som hele mennesker?
    • Er det slik at ulike situasjoner og kontekster, kan være med på å bestemme hvilke sider ved vår identitet som er viktig? Hvorfor er det slik? Har dere eksempler?

Dette tar vi med oss videre

Hver og en av oss er komplekse individer som har mange ulike tilhørigheter og egenskaper. Vår identitet formes av mye. Ulike aspekter ved identiteten kan aktiveres i ulike situasjoner og være avhengig av konteksten.

Personer med nedsatt funksjonsevne utgjør den største minoriteten globalt sett. Samtidig representerer denne gruppen et enormt mangfold, med varierende bakgrunn, funksjonsnedsettelse, kjønn, religion, etnisitet, seksuell orientering og alder.

Forslag til etterarbeid:

  • Funksjonsnedsettelse kan forstås på ulike måter, blant annet slik:
  1. Som en egenskap ved personen, det vil si et individuelt problem forårsaket av sykdom eller skade. Dette perspektivet kalles ofte en “medisinsk forståelse”.
  2. Som et resultat av samspillet mellom individuelle egenskaper og fysiske, sosiale og holdningsmessige barrierer i samfunnet. Denne forståelsen refereres ofte til som en “relasjonell forståelse” og kan knyttes til FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter. For en som sitter i rullestol vil for eksempel funksjonshemmingen være avhengig av hvor universelt utformet omgivelsene er (om trapper, dører osv. er utformet slik at personen i rullestol like lett som andre kan bruke dem).
  • Spørsmål til deltakerne:
    • Hvorfor er det viktig å sette søkelyset på samspillet mellom individuelle egenskaper og barrierer i samfunnet når man skal bedre situasjonen for menneskerettighetene for funksjonshemmede, heller enn bare å fokusere på enkeltindivider?
    • Oppsummering: Historisk sett har en ensidig medisinsk forståelse av funksjonshemming vært et hinder for å realisere menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. En vesentlig milepæl var derfor når fokuset ble snudd og samspillet mellom individ og samfunn kom i sentrum. Dermed ble det lettere å oppdage at det er synlige og usynlige barrierer i samfunnet som hindrer mennesker i å få realisert sine rettigheter.

Ressurser

NO | EN