Toolkit logo
NO | EN
Illustrasjonsbilde
Foto: Unseen Histories/Unsplash
Aktivitet:

Kultur i endring

Hva er egentlig kultur? Hva er «koder i bakhodet»? Hvilke kulturelle endringer opp gjennom tidende har vært positive for kvinner og barn? Kan vi skape ny kultur?

Foto: Unseen Histories/Unsplash

Kjappe fakta om aktiviteten

tema for aktiviteten
Negativ sosial kontroll • Kultur og identitet
Målgruppe for aktiviteten
Videregående skole • Voksenopplæring • Organisasjoner og andre
relevante fag
Samfunnsfag/samfunnkunnskap. KRLE. Tverrfaglige temaer: Folkehelse og livsmestring. Demokrati og medborgerskap.
Tidsbruk for aktiviteten
Ca 1.5 timer
Nødvendig materiell
Nødvendig materiell: Store flippoverark og tusj til gruppearbeid. Tema-artikkel om kultur til deltakerne.

Mål for aktiviteten

  • Å reflektere rundt kulturbegrepet.
  • Å bevisstgjøre om at kultur både er «koder i bakhodet», men samtidig i kontinuerlig endring.
  • Å skape forståelse for at vi kan skape ny kultur og bedre samfunn.
Bakgrunn for aktiviteten
Aktivitet fra “Frihet, ja! - en håndbok for workshops om kvinner og barns rettigheter, samt negativ sosial kontroll. Utviklet av Menneskerettighetsakademiet med støtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi).

Forberedelser

Eventuelt en powerpoint-presentasjon med kulturelle tradisjoner som ikke lenger praktiseres.

Gjennomføring

  • Leder stiller disse spørsmålene i plenum:
    • Hva er kultur? Svarene skrives på tavla eller på et stort ark etter hvert som de nevnes. Sannsynligvis nevnes mat, klær, musikk, kunst, feiring av merkedager, språk, religion, tradisjon, skikk og bruk, verdier og normer, sosial organisering (forholdet mellom menn og kvinner, barn og foreldre) og så videre.
    • På hvilken måte er kulturen viktig for mennesker?
    • Hvorfor er kulturen forskjellig fra sted til sted, fra land til land?
    • Hvordan påvirkes vi av kulturen?
  • Leder går videre:
    • Mennesker fødes og lever i kulturer. I større eller mindre grad overtar vi kulturen vi lever i og fører den videre. Språket er et godt eksempel. Også skikk og bruk, religion, mat, musikk, kunstformer, samt hvordan fødsel, bryllup og død markeres, er noe vi lærer og bringer videre, uten at vi tenker så mye over det. Kultur kan derfor sies å være de «kodene i bak- hodet» (Dahl, Øyvind, 2004) som vi ubevisst bærer med oss. Det er for eksempel vanlig at folk fra Norge håndhilser, mens franskmenn kysser hverandre tre ganger på kinnet. Vi er alle kulturbærere i vårt møte med andre.
    • Samtidig er ikke kultur statisk. Tvert imot er samfunnet i kontinuerlig endring. Ofte skjer kulturelle endringer over lang tid og det kan være vanskelig å legge merke til dem. Jo lenger tilbake i historien vi går, jo lettere er det imidlertid å få øye på endringene.
  • Deltakerne går i grupper på 4-6. De ulike gruppene kan ta for seg Norge, opprinnelseslandet, verden generelt, eller et annet land eller region. De skal svare på disse spørsmålene (30 min.):
    • Finn eksempler på «koder i bakhodet» (både før og nå) som har med kjønnsrollemønstre å gjøre. Ble/blir jenter/kvinner og gutter/menn sett på og behandlet forskjellig? Oppfattes de som likeverdige? Har «kodene i bakhodet» endret seg over tid?
    • Finn eksempler på kulturell endring som særlig har berørt kvinner (og/eller barn) positivt. Se gjerne bakover i historien. Har diskriminering, negative tradisjoner og samfunnsmønstre blitt borte? Hvorfor skjedde endringene?
  • Gruppene presenterer. Runden vil vise at kulturer er i endring, og at kvinner (og/eller barn) har mer frihet og muligheter i dag enn i tidligere tider.

Refleksjon

  • Kan du gjøre ting i livet ditt i dag som din bestemor ikke kunne?

Dette tar vi med oss videre

Kulturbegrepet er komplekst. «Kodene i bakhodet» kan forklare hvorfor vi mennesker både er så knyttet til kulturen, men også hvorfor vi kan være «kulturelt trege», og bruke tid på å venne oss til forandring. Ser vi bakover i historien, er det lettere å få øye på kulturelle endringer. Kvinner har ofte blitt behandlet annerledes enn menn. Det er mange eksempler på at diskriminering og skadelige tradisjoner, på grunn av ny kunnskap og nye holdninger, ikke lenger praktiseres. Dette viser at vi selv kan endre samfunnet.

Kilde

Øyvind Dahl: Møter mellom mennesker. Interkulturell kommunikasjon, Oslo, Gyldendal Norsk Forlag, 4. opplag 2004, s 57.

Ressurser for nedlasting

NO | EN