Noen mennesker i byen vår

Forberedelser

• Fem eller seks store ark der det er tegnet konturen av en «person». Arkene skal henges opp på veggen i undervisningsrommet. «Personene» kan gjerne smile, for å signalisere at de er hyggelige.
• 25 eller 30 post-it-lapper (ca. 4 eller 5 for hver «person») der det er skrevet inn en tilhørighet, egenskap eller interesse (jf. liste nedenfor). Hver «person» skal ende opp med å ha fire eller fem lapper på seg.

Gjennomføring

• Lederen starter aktiviteten med å si at ifølge norske lover og menneskerettighetene, er alle mennesker like mye verdt. Ingen skal diskrimineres. Mangfold er bra. Alle skal få lov til å være seg selv.
• Lederen viser til de fem «personene» som er tegnet på de store arkene på veggen. Hun sier at dette er hyggelige personer som bor i byen vår eller distriktet vårt.
• Lederen deler ut en, to eller tre post-it lapper til hver deltaker, der det står skrevet en tilhørighet, egenskap, eller interesse. Deltakernes oppgave er å feste lappene på «personene». Det er ikke er lov å feste flere lapper på samme «person». Når en deltaker skal feste en lapp og «personen» allerede har flere lapper på seg, er det viktig at deltakeren leser disse før hen fester sin lapp. Lappene bør ikke være ulogiske og gjensidig utlukkende. En person kan for eksempel ikke både være ung og gammel. (Hvis dette likevel skjer, kan lederen, når de snakker om «personene» i plenum etterpå, ta bort eventuelle «ulogiske» lapper og feste den på en av de andre).
• La deltakerne bruke tid på å feste lappene. Dette er en spennende fase. Etter som «personene» får egenskaper, interesser og tilhørigheter, trer tydeligere mennesker frem. Når alle deltakerne har festet sine lapper, setter de seg tilbake i ringen.

• Lederen spør om prosessen: Var oppgaven vanskelig? Tenkte de på noe spesielt da de festet lappene? Ble de påvirket av lappene som allerede var festet? På hvilken måte?
• Lederen presenterer «personene» ved å lese opp tilhørighetene/ egenskapene/ interessene som er festet på hver og en av dem. Det er viktig å presentere dem på en positiv måte. Hvis gruppen har lyst, kan de få navn. Lederen konkluderer med at «personene» har mye til felles med, og ligner på, mange av menneskene i byen vår.

Refleksjon

• Leder: I starten minnet jeg om at alle mennesker ifølge norske lover og menneskerettighetene, er like mye verdt og ingen skal diskrimineres. Likevel er det personer i samfunnet som blir diskriminert. Er det noen av «personene» i byen vår, som er mer utsatt for diskriminering enn andre?
• Hvor mange av «personenes» egenskaper, tilhørigheter eller interesser, la dere vekt på når dere svarte på spørsmålet? Hadde det endret noe om vi hadde satt på enda flere lapper på «personen»? Hvorfor? Hvorfor ikke?
• Hvordan bidrar stigma og fordommer til diskriminering?
• Kan mediene skape eller opprettholde stigma, stereotypier og fordommer?
• Endrer det seg med tiden hvilke minoritetsgrupper som diskrimineres?
  • Har dere eksempler på at ny kunnskap og informasjon har bidratt til bedre levekår for minoritetsgrupper? [1]
  • Kan ytre hendelser påvirke hvilke grupper som blir diskriminert? Har dere eksempler? [2]
• Har dere lært noe av dette?

[1] Homofile er en gruppe i Norge som, på grunn av økt kunnskap, rollemodeller og mer åpenhet, har det lettere i dag enn tidligere. Selv om gruppen generelt har det bedre, føler mange fremdeles på stigma og fordommer.

[2] Her nevnes to av mange eksempler: Etter Russlands folkerettstridige invasjon av Ukraina, har russere blitt mer utsatt for stigma og fordommer. Det samme kan sies om jøder etter Israels folkerettstridige krigføring på Gaza.

Dette tar vi med oss videre

Alle mennesker er komplekse og unike individer. «Personene» i byen vår hadde bare fire eller fem egenskaper/tilhørigheter/interesser. Likevel ble de tydeligere mennesker for oss, jo mer vi fikk vite om dem. Virkelige mennesker har hundrevis, ja kanskje tusenvis, av egenskaper, tilhørigheter og interesser. Til tross for at vi er så komplekse er det ofte bare én egenskap eller tilhørighet som trekkes frem når noen diskrimineres. Når bare en «merkelapp» slik legges vekt på, får de andre egenskapene, tilhørighetene og interessene mindre oppmerksomhet.

Denne «overskyggingen» som den ene merkelappen fører til, gjør at vi kan miste informasjon og ikke lenger så klart ser hele mennesket. Dette kan føles urettferdig for den det gjelder. Stigma og fordommer bidrar til å skape og opprettholde diskriminering. Hvilke grupper som diskrimineres varierer fra samfunn til samfunn og forandrer seg med tiden. Vi bør alle ha et bevisst forhold til det å ikke diskriminere. Vi bør se og behandle andre slik vi selv gjerne vil bli sett og behandlet, nemlig som hele og komplekse mennesker.

Tips til leder

• Aktiviteten «Noen mennesker vi byen vår» er fin å gjøre før gruppearbeidet om minoritesstress og det påfølgende foredraget. Hvis lederen fortsetter med denne, kan hen fortelle at «personene» på veggen vil være med gruppen gjennom dagen. Kanskje vil vi senere bli enda bedre kjent med dem?
• Hvis deltakerne skal fortsette med gruppearbeidet, inkludert et foredrag om minoritetstress, vil de lære at personer kan ha «usynlige» minoritetsidentiteter, som for eksempel kan være knyttet til seksuell legning eller etnisitet/flyktning. En konsekvens av minoritsstress, kan være at noen kan velge å skjule disse «usynlige» egenskaper. Hvis det passer – for eksempel under foredraget der tilbaketrekking og/eller isolasjon nevnes som en konsekvens av minoritetsstress, – kan lederen opplyse om at en av «personene» i byen vår har en skjult identitet. Lederen kan så gå opp til «personen» og feste en lapp der det står homofil, flyktning eller en annen identitet som kan være skjult.