Toolkit logo
NO | EN
Aktivitet: Omsorg eller kontroll? Beskrivelse av bildet: En gruppe kvinner står i sirkel. Tre av kvinnene holder armen på ryggen til personen ved siden av seg.
Foto: Menneskerettighetsakademiet
Aktivitet:

Omsorg eller kontroll?

Sosial kontroll er selve limet i samfunnet. Noen ganger kan imidlertid kontrollen bli så sterk at den har negative konsekvenser for menneskers liv og frihet. I dette gruppearbeidet analyserer deltakerne ulike situasjoner og drøfter om det dreier seg om positiv eller negativ sosial kontroll.

Foto: Menneskerettighetsakademiet

Kjappe fakta om aktiviteten

tema for aktiviteten
Negativ sosial kontroll • Kultur og identitet
Målgruppe for aktiviteten
Videregående skole • Voksenopplæring • Organisasjoner og andre
relevante fag
Samfunnskunnskap. Tverrfaglig tema: Folkehelse og livsmestring.
Tidsbruk for aktiviteten
Ca 2 timer
Nødvendig materiell
Nødvendig materiell: Store flippoverark og en tusj. 21 situasjonskort til hver gruppe samt et ark med definisjon av hva negativ sosial kontroll er. Tema-artikkel om negativ sosial kontroll til hver deltaker.

Mål for aktiviteten

  • Å reflektere rundt sosial kontroll og få innsikt i hva negativ sosial kontroll er.
  • Å bevisstgjøre om at negativ sosial kontroll begrenser menneskers frihet og kan bryte med menneskerettighetene og norsk lov.
Bakgrunn for aktiviteten
Aktivitet fra “Frihet, ja! - en håndbok for workshops om kvinner og barns rettigheter, samt negativ sosial kontroll. Utviklet av Menneskerettighetsakademiet med støtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi).

Forberedelser

Gjennomføring

  • Leder innleder:
    • Det er alltid et innslag av påvirkning og kontroll når mennesker er sammen. Slik «sosial kontroll» får oss til å komme presis til legetimen, ikke gå på rødt lys, hilse pent på naboen og at barna hører på foreldrene sine. Sosial kontroll utvikler en felles forståelse om hvordan vi skal oppføre oss mot hverandre.
    • Sosial kontroll virker sterkest når relasjonene mellom mennesker er betydningsfulle, og er ofte utrykk for kjærlighet og omsorg. Foreldre setter for eksempel grenser for barna sine fordi de er glade i dem. Slekten og trossamfunnet kan også utøve sosial kontroll. Signalene kan være at de unge bør respektere de eldre, at de bør delta på religiøse møter, at de ikke skal banne eller drikke alkohol.
    • Noen ganger kan den sosiale kontrollen bli så sterk at den virker negativt. Det er glidende overganger mellom positiv og negativ sosial kontroll. Når kontrollen fører til systematiske former for oppsyn, trusler og tvang for å presse personer til å leve i tråd med familiens eller gruppens normer, kalles dette «negativ sosial kontroll».
    • Foreldres kontroll av barn og ektemenns kontroll av sine koner, kan for eksempel bli så omfattende at det går ut over barnas og kvinnenes frihet. Også religiøse miljøer kan kontrollere medlemmene på en uakseptabel måte. Religionen kan brukes til å skremme. Noen ganger bryter den negative kontrollen med menneskerettighetene og norsk lov.
    • Mange som utsettes for negativ sosial kontroll lever med psykisk eller fysisk vold. Undersøkelser viser at ungdom som er utsatt for negativ sosial kontroll har flere psykiske helseplager og dårligere selvtillit enn andre. Mange får problemer på skolen.
    • Fordi det er glidende overganger mellom positiv og negativ sosial kontroll, og at sistnevnte kan ha alvorlige konsekvenser, er det viktig med kunnskap og refleksjon. Da kan vi lettere oppdage og hindre negativ sosial kontroll.
  • Deltakerne deles inn i grupper på 4-6 (30-40 minutter). Hver gruppe får utdelt 21 situasjonskort (last ned). De skal diskutere og plassere kortene langs en linje som de har tegnet inn på flippoverarket. Positiv sosial kontroll er det ene ytterpunktet på linjen, mens negativ sosial kontroll er det andre. Det må være god plass mellom ytterpunktene til å plassere kortene. For å få hjelp til å vurdere situasjonene, skal myndighetenes definisjon brukes: Negativ sosial kontroll er ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer. Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk og kan bryte med den enkeltes rettigheter i forhold til blant annet barnekonvensjonen og norsk lov (Justis og beredskapsdepartementet, 2017)
  • Oppsummeringen i plenum kan gjøres på ulike måter avhengig av antall deltakere og tiden man har til rådighet. Er det få grupper og mye tid, kan man gå gjennom alle situasjonene. En gruppe kan først forklare hvordan de tenkte om en situasjon, før de andre kommenterer. Er de enige eller ikke? Har de andre argumenter? Deretter kan en ny gruppe presentere en ny situasjon, før de andre slipper til. Hvis det er mange grupper og ikke så mye tid, kan man gjøre oppsummeringen på en annen måte. Hver gruppe kan da få i oppgave å velge ut og presentere i plenum to eller tre av de situasjonene som det var mest uenighet om eller de hadde mest interessante og/eller vanskelige diskusjoner rundt. Erfaringsmessig er dette en fin måte å gjøre det på. Ofte vil man løfte frem og diskutere aktuelle og viktige situasjoner.

Refleksjon

  • Er det alltid lett å se hvor grensene går mellom positiv og negativ sosial kontroll?
  • Forstår vi det alltid hvis vi blir utsatt for negativ sosial kontroll?
  • Er vi alltid klar over det hvis vi selv utøver negativ sosial kontroll (for eksempel overfor våre barn)?
  • Hva kan vi gjøre for å hindre negativ sosial kontroll?

Dette tar vi med oss videre

På sitt beste skaper sosial kontroll trygghet og forutsigbarhet i tilværelsen. Noen ganger blir imidlertid kontrollen så sterk at den har skadelige konsekvenser og kan bryte med norsk lov og menneskerettighetene. Det er flytende grenser mellom positiv og negativ sosial kontroll. Negativ sosial kontroll skjer når noen blir utsatt for systematisk overvåking, trusler, press og tvang. Hvis vi selv eller andre opplever negativ sosial kontroll bør vi snakke med noen vi stoler på, og eventuelt ta kontakt med hjelpeinstanser.

Tips til underviser

  • Negativ sosial kontroll - eksempler fra læreplanverket.
  • Forslag til oppfølgende arbeid. Deltakerne går i grupper på 4-6 som skal svare på hvert sitt spørsmål (20-30 min):
    • Hvem utøver negativ sosial kontroll? Hvorfor gjør de det?
    • Hvem er mest utsatt for negativ sosial kontroll? Hvorfor utsettes de for slik kontroll?
    • Hva er konsekvensene av å bli utsatt for negativ sosial kontroll? Forsøk å finne fakta eller nyhetssaker som kan belyse dette.
    • Mens gruppene arbeider bør kursleder forsikre seg om at spørsmålene er forstått. Gruppene presenterer resultatene i plenum. Leder fyller inn med viktige poenger som ikke er nevnt. Hvis presentasjonen tar lang tid, kan det være lurt å dele opp aktiviteten med en pause eller en energilader.
  • Korte filmer som kan vurderes å inkluderes i undervisningen
    • Tror du ikke vi vil det beste for deg? (7 minutter) Om grensene mellom positiv og negativ sosial kontroll. Utgangspunktet for filmen er en teaterforestilling basert på erfaringene til ungdom utsatt for negativ sosial kontroll. Filmen er produsert av Frihetsteatret.
    • Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) har produsert flere korte filmer som kan brukes. Flere av dem er sterke. Det er viktig at du ser filmen/e før du eventuelt bruker den/m. Vi anbefaler at filmene vises når deltakerne har blitt trygge på hverandre. – Det finnes hjelp gir innblikk i ulike personers livssituasjon og forteller om hvor vanskelig det kan være å søke hjelp. Budskapet er at det finnes hjelp, men at en selv må ta det første skrittet. Flere filmer finnes her.
    • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har utviklet nettsiden NORA med informasjon og filmer om negativ sosial kontroll
NO | EN