Toolkit logo
NO | EN
Aktivitet: Tidslinje om funksjonshemmedes menneskerettigheter. Bilde: Kvinne står foran en gruppe mennesker som sitter rundt et bord.
Foto: Menneskerettighetsakademiet
Aktivitet:

Tidslinje: Rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne

Det tok lang tid før personer med nedsatt funksjonsevne fikk sin egen menneskerettighetskonvensjon. I dette gruppearbeidet skal deltakerne utforske historiske hendelser, personer og milepæler som har bidratt til dagens situasjon.

Foto: Menneskerettighetsakademiet

Kjappe fakta om aktiviteten

tema for aktiviteten
Funksjonshemmedes rettigheter • Menneskerettigheter
Målgruppe for aktiviteten
Ungdomsskole • Videregående skole • Voksenopplæring • Organisasjoner og andre
Tidsbruk for aktiviteten
Ca 1 timer
Nødvendig materiell
Nødvendig materiell: Hver gruppe trenger et sett med kort (A4-format). Eventuelt teip og bord til å lage tidslinjer på.

Mål for aktiviteten

  • Å få kunnskap om utviklingen av menneskerettighetsvernet til personer med nedsatt funksjonsevne.
  • Å forstå at menneskerettighetene er statenes forpliktelse, men at også organisasjoner og enkeltpersoner spiller en viktig rolle i å realisere dem.
Bakgrunn for aktiviteten
Tidslinjen er utviklet av Menneskerettighetsakademiet (MRA). I 2024 lanserte MRA nytt undervisningsmateriell om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, minoritetsstress og sivilsamfunn. Prosjektet var støttet av Lennox Foundation.

Gjennomføring

Forberedelser

  • Skriv ut kortene til tidslinjen. Kortene består av tre ulike typer informasjon: På forsiden er det et bilde. På baksiden en qr-kode til lyd, YouTube, NRK eller Vimeo (som kan leses av med mobilen) og noen stikkord. Du kan legge til/fjerne kort slik at tidslinjen passer deltakernes kontekst.
  • Her kan du laste ned kortene. Send gjerne også ut kortene digitalt.
  • Gjør klart rommet for gruppearbeid. Marker tidslinjer med teip i midten av hvert gruppebord eller på gulvet. Linjen starter fra 1800-tallet og går frem til i dag. Alternativt kan deltakerne lage et digitalt dokument der de legger kortene etter hverandre.

Gruppearbeid (20-30 min)

  • Lederen deler inn i grupper på 4-5 personer. Hver gruppe får 11 kort hver. Alternativt kan gruppene få fem eller seks kort hver.
  • Om ønskelig kan gruppene ha en koordinator som har ansvar for å scanne qr-koder, lese opp stikkord, forklare bildet og plassere bildene i avtalt rekkefølge. Dersom lydfilen er lang er det ikke nødvendig å spille av hele. NB: Noen av filmene (YouTube) har reklame innledningsvis.
  • Gruppene får følgende oppgave: Dere skal diskutere kortene fremfor dere, og deretter plassere dem i en kronologisk rekkefølge fra 1800 til 2030 (fremtiden). Knytt gjerne temaet på kortet til en eller flere menneskerettigheter. Gruppene trenger ikke oppgi nøyaktig årstall, formålet er å reflektere rundt tematikken og historisk rekkefølge.
  • Når gruppene er ferdige, bør lederen gå rundt og gi anerkjennelse til gruppenes arbeid. Dersom det er mange deltakere, bør lederen gå direkte til gjennomgangen og ta diskusjon av tidslinjen i plenum. NB: det er ingen konkurranse om å plassere flest "riktige" kort.
  • Deltakerne diskuterer følgende spørsmål:
    • Hva handler kortet om?
    • Når ca. på en tidslinje fra 1800 til 2030 kan kortet plasseres?

Oppsummering (20 min)

Refleksjon

  • Hvem har ansvaret for å beskytte menneskerettighetene?
  • Hva har vært de viktigste fremskrittene når det gjelder rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne?

Dette tar vi med oss videre

Utviklingen av rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne har gradvis gått i en positiv retning. Viktige drivkrefter har vært enkeltpersoner, organisasjoner og internasjonale avtaler.

Dette langsiktige perspektivet er viktig for å forstå dagens situasjon i en større sammenheng. Selv om endringer tar tid, kommer resultatene etter hvert. Vi må fortsette å arbeide for å realisere menneskerettigheter for alle.

Fortsatt gjenstår utfordringer og barrierer nasjonalt og internasjonalt. For eksempel er det i utviklingslandene bare rundt 10 prosent av barn med funksjonsnedsettelse som går på skolen. I Norge forekommer det fortsatt diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, for eksempel i arbeidslivet.

NO | EN