I henhold til artikkel 21 i FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, har statlige myndigheter et ansvar for å sikre at alle har ytrings- og informasjonsfrihet. Men er det slik at alle med funksjonsnedsettelse har disse rettighetene eller finnes barrierer i samfunnet?
Begrepsavklaring (15 min):
Gruppearbeid (45 min)
Oppgaver:
ARK 1: Hva er konsekvensene av at enkelte grupper i samfunnet hindres i å ytre seg på lik linje med andre? For enkeltindividene? For samfunnet som helhet?
ARK 2: «Universell utforming» betyr at omgivelsene må utformes slik at de passer for alle. Et hus kan for eksempel bygges med en rampe ved inngangen istedenfor trapp slik at personer i rullestol kan komme inn. En t-bane kan ha en høyttaler der en stemme forteller hvilken stasjon banen er kommet til, slik at de som ikke kan se, vet når de skal av.
Hva er sammenhengen mellom universell utforming og ytrings- og informasjonsfrihet?
ARK 3: Hvordan kan fordommer og negative holdninger mot funksjonshemmede bli en barriere mot funksjonshemmedes ytringsfrihet?
ARK 4: “På butikken henvender alle seg til assistenten min. […] Folk tør ikke å si hei, de vet ikke hvordan de skal håndtere at jeg ikke ser. […]”. (Sitat fra rapport om funksjonshemmedes ytringsfrihet, Norges institusjon for menneskerettigheter)
Hvordan kan dette sitatet kobles til deltakelse i samfunnet og ytringsfrihet?
ARK 5: Hvordan kan medier som aviser, tv og radio styrke funksjonshemmedes ytringsfrihet?
I 2022 kom rapporten “Funksjonshemmedes ytringsfrihet" (Norges institusjon for menneskerettigheter). Rapporten konkluderer med at det finnes utfordringer og barrierer som gjør at funksjonshemmede ikke har full ytringsfrihet i Norge. Den beskriver åtte samfunnsutfordringer som fører til at menneskerettighetene ikke blir oppfylt:
Siden ytringsfriheten er en menneskerettighet, har myndighetene et ansvar for å fjerne barrierer som kan hindre at rettigheten blir realisert. Staten skal for eksempel iverksette tiltak mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet mot funksjonshemmede.
Medier, organisasjoner og enkeltpersoner kan også bidra. Mediene kan utvikle nettsider som er universelt utformet, slik at alle (inkludert personer med syns- eller hørselshemming), kan få informasjon. Funksjonshemmede kan rekrutteres til redaksjonene.
Organisasjoner på sin side kan sørge for at arrangementer er universelt utformet. De kan velge steder som har heis, og sørge for at de som er svaksynte har tilgang til lyd. Da kan svaksynte få informasjon selv om de ikke kan se presentasjoner.
“Når mennesker med funksjonsnedsettelse hindres fra å ytre seg på lik linje med andre, mister også samfunnet viktige stemmer og erfaringer i den offentlige samtalen.” (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet)
Ressurser
Etterarbeid: Hva kan gjøres?
Velg én utfordring som begrenser funksjonshemmedes rettigheter, og planlegg en kampanje som har som mål å fjerne denne barrieren i samfunnet. Finn relevant statistikk. Velg hvordan dere vil utforme kampanjen. Virkemidler kan for eksempel være slagord på plakater, posters i sosiale medier, kronikker og avisinnlegg, podkaster, møter med politikere eller andre.