Ytringsfrihet for alle

Bakgrunn

I 2022 kom rapporten “Funksjonshemmedes ytringsfrihet" (Norges institusjon for menneskerettigheter). Rapporten konkluderer med at det finnes utfordringer og barrierer som gjør at funksjonshemmede ikke har full ytringsfrihet i Norge. Den beskriver åtte samfunnsutfordringer som fører til at menneskerettighetene ikke blir oppfylt:

1. Mangel på informasjon.
2. Mangelfull fysisk tilgang til ytringsarenaer
3. Hets, trakassering og hatefulle ytringer
4. Selvsensur og frykt for represalier
5. Barrierer mot deltakelse i det politiske og offentlige liv
6. Utilstrekkelig personlig assistanse
7. Usynliggjøring og stigmatiserende medierepresentasjon.
8. Negative holdninger mot funksjonshemmede

Gjennomføring

Begrepsavklaring (15 min):

• Lederen begynner med å spørre: Hva innebærer ytringsfrihet?
• Etter at deltakerne har kommet med innspill, presenteres følgende definisjon: Ytringsfrihet omfatter friheten til å formidle ideer i ytring eller handling og til å velge å ytre seg eller la være. Dette gjelder også friheten til å motta andres ytringer. Det siste kalles ofte informasjonsfrihet (Store Norske leksikon).
• Lederen fortsetter:
  • Staten har et ansvar for å sikre at alle i samfunnet har samme rett til å uttrykke seg og motta informasjon. Men, selv om alle ifølge loven har ytrings- og informasjonsfrihet, er enkelte grupper i praksis stengt ute. Spørsmål: Vet dere om mennesker i dag som ikke har lik tilgang til å uttrykke seg og motta informasjon som befolkningen generelt? Deltakerne kan diskutere to og to i et par minutter før de kommer med forslag i plenum.

Gruppearbeid (45 min)

• Lederen deler inn i grupper på 3-5 personer. Gruppene setter seg ved fem ulike bord. På hvert bord ligger et ark med én oppgave. Gruppene skriver ned sine svar på et stort flipover-ark. (NB: de må spare plass på arket til de andre gruppene). Gruppene velger en "rapportør" som har ansvar for å samle inn svarene og presentere gruppens refleksjoner i plenum til slutt. Deltakerne bytter bord etter fem minutter. (25 minutter totalt. 5 min på hver oppgave).
• Alternativ gjennomføring: Arkene med oppgavetekst bytter bord, ikke deltakerne.

Oppgaver:

ARK 1: Hva er konsekvensene av at enkelte grupper i samfunnet hindres i å ytre seg på lik linje med andre? For enkeltindividene? For samfunnet som helhet?

ARK 2: «Universell utforming» betyr at omgivelsene må utformes slik at de passer for alle. Et hus kan for eksempel bygges med en rampe ved inngangen istedenfor trapp slik at personer i rullestol kan komme inn. En t-bane kan ha en høyttaler der en stemme forteller hvilken stasjon banen er kommet til, slik at de som ikke kan se, vet når de skal av.

Hva er sammenhengen mellom universell utforming og ytrings- og informasjonsfrihet?

ARK 3: Hvordan kan fordommer og negative holdninger mot personer med nedsatt funksjonsevne bli en barriere mot deres ytringsfrihet?

ARK 4: “På butikken henvender alle seg til assistenten min. […] Folk tør ikke å si hei, de vet ikke hvordan de skal håndtere at jeg ikke ser. […]”. (Sitat fra rapport om funksjonshemmedes ytringsfrihet, Norges institusjon for menneskerettigheter)

Hvordan kan dette sitatet kobles til deltakelse i samfunnet og ytringsfrihet?

ARK 5: Hvordan kan medier som aviser, tv og radio styrke funksjonshemmedes ytringsfrihet?

• Arkene fra hvert bord, som nå er fulle av svar, samles inn og henges opp på veggen. Man begynner med å presentere svarene fra ARK 1 og alle "rapportørene" presenterer funn fra sine grupper. Deretter fortsetter man med ARK 2 og rapportørene presenterer, og så videre.
• Lederen avslutter:
  • Personer med nedsatt funksjonsevne utgjør omtrent 16 prosent av befolkningen, og er den største minoriteten globalt. Mange i gruppen opplever utfordringer knyttet til ytrings- og informasjonsfriheten. Spesielt de som har synsnedsettelse, hørselsnedsettelse og/eller dysleksi opplever at det er mye informasjon som de ikke har tilgang til. (Kilde: Nasjonal institusjon for menneskerettigheter).
  • I 2008 vedtok FN en konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Artiklene 9, 21 og 29 omhandler tilgjengelighet, ytringsfrihet, meningsfrihet, tilgang til informasjon og deltakelse i det politiske og offentlige liv. Disse rettighetene blir sett på som helt grunnleggende for deltakelse i et demokrati.

Refleksjon

• Hva er sammenhengen mellom ytringsfrihet og demokrati?
• Hvordan kan man i større grad inkludere alle i samfunnet?
• Er dere enige i følgende påstand: Når vi fjerner barrierer i samfunnet slik at funksjonshemmede kan delta, blir det et bedre samfunn for alle.

Dette tar vi med oss videre

Siden ytringsfriheten er en menneskerettighet, har myndighetene et ansvar for å fjerne barrierer som kan hindre at rettigheten blir realisert. Staten skal for eksempel iverksette tiltak mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet mot funksjonshemmede.

Medier, organisasjoner og enkeltpersoner kan også bidra. Mediene kan utvikle nettsider som er universelt utformet, slik at alle (inkludert personer med syns- eller hørselshemming), kan få informasjon. Funksjonshemmede kan rekrutteres til redaksjonene.

Organisasjoner på sin side kan sørge for at arrangementer er universelt utformet. De kan velge steder som har heis, og sørge for at de som er svaksynte har tilgang til lyd. Da kan svaksynte få informasjon selv om de ikke kan se presentasjoner.

“Når mennesker med funksjonsnedsettelse hindres fra å ytre seg på lik linje med andre, mister også samfunnet viktige stemmer og erfaringer i den offentlige samtalen.” (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet)

Ressurser

• 8 utfordringer for funksjonshemmedes ytringsfrihet (Norges institusjon for menneskerettigheter)
• Disability and the media (United nations)

Etterarbeid: Hva kan gjøres?

Velg én utfordring som begrenser funksjonshemmedes rettigheter, og planlegg en kampanje som har som mål å fjerne denne barrieren i samfunnet:

• Finn relevant statistikk.
• Velg hvordan dere vil utforme kampanjen. Virkemidler kan for eksempel være slagord på plakater, posters i sosiale medier, kronikker og avisinnlegg, podkaster, møter med politikere eller andre.