Foreldre kjenner barna sine best og har ansvaret for dem. Samtidig sier FNs konvensjon om barnets rettigheter at barn skal være med å avgjøre i saker som angår dem. I hvilken grad bør barna si sin mening og lyttes til? Egner seg for voksne deltakere.
Kort innledning om barnekonvensjonen og artikkel 12 om barns rett til å si sin mening.
Gruppearbeidet har vist at flere faktorer taler mot at barn bør ha medbestemmelsesrett. Barn er fysiske og mentalt umodne og vet ikke alltid sitt eget beste. Jo mindre barna er, jo mer umodne er de. Barn og unge trenger trygge voksne som passer på. På den annen side taler mye for at barn bør lyttes til. Når barn tas på alvor, utvikler de selvrespekt og selvtillit, ansvarsfølelse og demokratiske holdninger.
Barnekonvensjonen gjenspeiler begge disse perspektivene. Artikkel 5 og 18, sier at foreldrene og verger skal gi barnet veiledning og støtte, men understreker samtidig at støtten skal tilpasses barnets gradvise utvikling av evner og anlegg. Artikkel 12 uttaler at et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal ha rett til fritt å uttrykke disse synspunkter i alle forhold som vedrører det. Barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.» Ofte omtales artikkel 12 som konvensjonens «demokratiartikkel». Barnet skal bli en del av samfunnet og må derfor "øve" på å si sin mening og bli lyttet til fra tidlig alder. Foreldre og andre omsorgspersoner bør derfor gi barn gradvis mer medbestemmelse etter som de vokser til.
Forslag til oppfølgingsarbeid
Deltakerne kan, alene eller sammen, finne eksempler på barn og ungdom – individer eller grupper – som har en viktig stemme i samfunnet. Hvem er det? Hvilke saker handler det om? Hva er bakgrunnen for engasjementet