Det sivile samfunn

Forberedelser

Leder må forberede en post-it lapp til hver deltaker der det står skrevet en «ny» identitet. Disse kan brukes:

• Stortingspolitiker
• Statsminister
• Dommer
• General
• Soldat
• Politi
• Fabrikkeier
• Hotelleier
• Kapitalist
• Bankdirektør
• Prest
• Imam
• Rullestolbruker
• Flyktning
• Migrant
• Barn
• Kvinne
• Ungdom
• Pensjonist
• Seksuell minoritet
• Syk

Øvelsen fungerer best når det er mellom 15 og 30 deltakere. Da er det mange nok til at hver og en kan finne likhetstrekk med andre og gruppere seg. Dersom det er mange deltakere, kan flere være barn, kvinner, pensjonister, politi, osv.

Gjennomføring

• Alle deltakerne står i en halvsirkel. Leder gir beskjed om at alle skal lukke øyene, og at de vil kjenne et lite trykk når hen fester en lapp på overkroppen. På lappen vil det stå en ny identitet.
• Når alle har fått en lapp forklarer leder hva som skjer videre: Dere skal nå gruppere dere på bakgrunn av dere nye identiteter. Hvilke gruppe mener dere selv dere tilhører? (3-5 min) Tips: Alle identitetene kan bli lest opp før deltakerne grupperer seg.
• Etter at deltakerne har etablert grupper, skal lederen forsøke å få en oversikt. Vanligvis etableres det fire grupper:

1. Identiteter med POLITISK MAKT (personer som representerer det politiske og statlige maktapparatet).
2. Identiteter med ØKONOMISK MAKT (personer som skaper profitt).
3. Identiteter med RELIGIØS MAKT (ledere for ulike trossamfunn).
4. Identiteter UTEN POLITISK, ØKONOMISK OG RELIGIØS MAKT (det sivile samfunn)

NB: Enkelte ganger danner det seg andre grupper, og dette trenger ikke være "feil". Imidlertid er formålet med aktiviteten å bevisstgjøre om de fire ovennevnte gruppenes ulike funksjoner i samfunnet. Derfor er det viktig at lederen, dersom noen åpenbart har valgt "feil gruppe», kan be om en forklaring, korrigere og sende vedkommende til "riktig gruppe"

• Lederen ber en eller flere deltakere i gruppe 1 om å forklare hvorfor de valgte sin gruppe: Hvilke fellestrekk har de? Hva slags relasjoner har de til de andre i gruppen? Hva er deres rolle i samfunnet?
• Leder spør deretter gruppe 2, gruppe 3 og til slutt gruppe 4 de samme spørsmålene. Leder avslutter hver spørsmålsrunde med å forklare hvilken makt de representerer. Når hen kommer til gruppe 4, blir det klart at de ikke i utgangspunktet verken har politisk eller økonomisk makt.
• Leder tegner så opp en sirkel (som representerer samfunnet) på tavla eller på et flippover-ark. Hen deler sirkelen inn i fire deler og forklarer disse. Det er viktig at sivilsamfunnet utgjør den største delen av sirkelen fordi det er her de fleste individene i samfunnet finnes.

Forklaring av kategorier:

1. Politisk myndighetsmakt: Staten har legitimt monopol på bruk av maktmidler som politiet og forsvar. Staten skal sørge for at menneskerettighetene respekteres og beskyttes, men har også andre oppgaver.
2. Økonomisk makt: Næringsliv som produserer og selger varer/tjenester.
3. Åndelig makt: Trossamfunn og religiøse ledere.
4. Sivilsamfunnet: I utgangspunktet har ikke individer i sivilsamfunnet politisk eller økonomisk makt. For å bedre sin maktposisjon, kan personer danne organisasjoner, lag eller foreninger for å fremme egne og andres interesser og rettigheter. Dette kalles ofte for aktivisme. Journalister, medier og menneskerettighetsaktivister kan bidra til å få oppmerksomhet rundt saker som er viktige for sivilsamfunnet.

Definisjon av sivilsamfunn:

Sivilsamfunn er en samlebetegnelse på de delene av samfunnet som består av frivillige organisasjoner, ulike pressgrupper og individer, som kommer sammen for å fremme en politisk sak eller løse en oppgave i fellesskap på frivillig grunnlag. Sivilsamfunnet kan også forstås som den delen av samfunnslivet som verken ligger innenfor offentlig sektor eller privat sektor (næringslivet).

(Kilde: Store norske leksikon)

Refleksjon

• Gi eksempler på nasjonale organisasjoner som representerer sivilsamfunnet.
• Enkelte organisasjoner ønsker ikke å motta finansiell støtte fra staten og/eller næringslivet. Hvorfor tror dere det er slik?
• Bør vi som enkeltmennesker bli medlemmer av organisasjoner og støtte dem?
• På hvilken måte har religionen makt i et samfunn?
• Mediene blir noen ganger omtalt som "Den fjerde statsmakt". Hvorfor det?
• Hvorfor er sivilsamfunnet viktig i et demokrati?
• Gi eksempler på internasjonale organisasjoner som representerer sivilsamfunnet. Hvorfor er de viktige?

Dette tar vi med oss videre

Fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag har enkeltindivider i stadig større grad organisert seg i foreninger, organisasjoner og andre nettverk. Denne sektoren kalles "sivilsamfunn" og har ofte som mål å påvirke myndigheter og næringsliv. Sivilsamfunnet består av grupper og personer som har felles interesser. Ofte kjemper de for bedre vilkår for sårbare grupper og andre saker de brenner for. Mange organisasjoner arbeider med humanitære spørsmål og menneskerettigheter.

Når folk i sivilsamfunnet går sammen for å påvirke aktører med politisk og økonomisk makt benytter de seg av menneskerettigheter som forsamlingsfrihet, ytringsfrihet, bevegelsesfrihet osv.

Organisasjoner som ikke er en del av det statlige maktapparatet, kalles ofte uavhengige ikke-statlige organisasjoner (på engelsk NGO-er: non governmental organisations). Ofte har NGOer en fri posisjon i samfunnet og kan kritisere myndighetenes politikk.

Moderne organisasjoner, inkludert de som arbeider for menneskerettighetene, danner ofte nettverk over landegrenser for å stå sterkere og arbeide på internasjonalt nivå. I dag finnes det et stort internasjonalt sivilsamfunn som utgjør en viktig maktfaktor i internasjonal politikk.