Toolkit logo
NO | EN
Illustrasjonsbilde
Foto: Human Rights Lens/Vardø vgs
Aktivitet:

Hvilken rettighet er viktigst?

Er tak over hodet viktigere enn ytringsfrihet? I denne øvelsen skal deltakerne ta stilling til ulike påstander, og reflektere over menneskerettighetenes gjensidige avhengighet.

Foto: Human Rights Lens/Vardø vgs

Kjappe fakta om aktiviteten

tema for aktiviteten
Menneskerettigheter
Målgruppe for aktiviteten
Videregående skole • Organisasjoner og andre
relevante fag
Samfunnskunnskap. KRLE. Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap.
Tidsbruk for aktiviteten
Ca 1 timer
Nødvendig materiell
Nødvendig materiell: To store ark hvor det står "enig" og"uenig"

Mål for aktiviteten

  • Få kunnskap om sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
  • Reflektere rundt menneskerettighetene som udelelige og gjensidige avhengige
Bakgrunn for aktiviteten
Aktiviteten er basert på øvelsen "Where do you stand?", Compass, Europarådet (2002).

Forberedelser

Les artikkelen "Hvilke menneskerettigheter er viktigst?" (Lillian Hjorth, Menneskerettighetsakademiet) publisert i Fri Tanke (2018).

Gjennomføring

  • Lederen forklarer at menneskerettighetene ofte deles inn i ulike kategorier:
    • De sivile rettighetene verner liv, integritet, religionsfrihet, rettssikkerhet, privat- og familieliv, ytrings-, og forsamlings-, forenings-, og bevegelsesfrihet.
    • De politiske rettighetene verner retten til å ta del i sitt lands styre, gjennom stemmeretten og retten til å stille til valg.
    • De økonomiske rettighetene verner retten til arbeid, til å danne og delta i fagforeninger, til å streike og til en tilstrekkelig levestandard.
    • De sosiale rettighetene verner individets rett til støtte ved arbeidsledighet, sykdom, uførhet og andre forhold som den enkelte selv ikke rår over.
    • De kulturelle rettighetene verner retten til undervisning, til å delta i kulturlivet og til å nyte godt av vitenskap og opphavsrett.
    • Ofte skiller man mellom sivile og politiske rettigheter (1. generasjons rettigheter) på den ene siden, og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (2. generasjons rettigheter) på den andre siden. Det er en pågående diskusjon om hvilke rettigheter som er viktigst.
    • I 1948 vedtok FNs medlemsstater Verdenserklæring om menneskerettigheter. Dokumentet ble starten på det moderne internasjonale menneskerettighetssystemet. For første gang ble det fastslått at menneskerettighetene er gjensidig avhengige. Til tross for at erklæringens 30 rettigheter skal utgjøre et hele, ble det - da dokumentet skulle følges opp av et juridisk bindende regelverk - ikke utarbeidet én, men to konvensjoner. En grunn var nettopp at rettighetene har noe ulik natur. Kort sagt kreves det mer ressurser å sikre økonomiske og sosiale rettigheter - som anstendige arbeidsvilkår, utdannelse, helsevesen og en tilfredsstillende levestandard - enn det gjør å innføre ytringsfrihet, religionsfrihet og stemmerett. I Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) heter det derfor at statene plikter å sikre rettighetene umiddelbart etter tilslutning, mens det i Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), sies at rettighetene kan innfris gradvis på bakgrunn av landenes økonomiske forutsetninger.
  • Leder plasserer arket med "enig" på én side av rommet, og arket med "uenig" på motsatt side. Deltakerne skal deretter stå på en rett linje mellom de to arkene. Alternativt kan lederen markere linjen med kritt eller en tråd. 
  • Leder leser opp eller viser ulike påstander på en skjerm. Etter å ha reflektert individuelt skal deltakerne ta stilling til påstandene ved å stille seg på arkene det står "enig" eller "uenig" på. Det er også mulig å stå i midten eller i nærheten av det svaret man er mest enig i.
  • Når alle har tatt stilling til påstanden åpner leder opp for diskusjon.
  • Eksempler på påstander:
    • Det er viktigere å ha tak over hodet enn å ha ytringsfrihet.
    • Mennesker har en plikt til å arbeide, men ikke en rett til å ha arbeid.
    • Retten til hvile og fritid er en luksus som kun rike land kan ha råd til.
    • Det er ikke statens ansvar å sørge for at folk ikke sulter.
    • Ekstrem økonomisk ulikhet er et brudd på grunnleggende menneskerettigheter.
    • Sosiale og økonomiske rettigheter er et ideal for fremtiden, men verden er ikke klar til å realisere disse rettighetene i dag.
    • Dersom rettigheter ikke kan garanteres, er det ikke noe poeng i å ha dem.
    • Noen rettigheter er viktigere enn andre.

Refleksjon

  • Hva synes dere om øvelsen?
  • Var det vanskelig å velge side? Hvorfor tror dere det var vanskelig?
  • Var det noen som endret side underveis?
  • Finnes det riktige svar, eller er kun personlige meninger?
  • Trenger vi flere rettigheter? Burde det være en 3. generasjons rettigheter?

Dette tar vi med oss videre

Noen av påstandene er utfordrende å bli enige om, og det er meningen. Det er vanskelig å argumentere for viktigheten av den ene rettigheten fremfor den andre. For mange oppfattes det som like uverdig å ikke ha et sted å sove som å ikke kunne si sin mening.

Konklusjonen er at de ulike rettighetene er gjensidig avhengige. For å leve menneskeverdige liv trenger vi dem alle.

Tips til underviser

  • Avslutt med å vise "Hvilken menneskerettighet er viktigst" (Norsk institusjon for menneskerettigheter).
NO | EN