Toolkit logo
NO | EN
Aktivitet: Kvinne, liv, frihet. Bilde: Murvegg hvor det er malt en kvinne og slagordet "Kvinne, liv, frihet" på kurdisk.
Foto: Herzi Pinki/Creative Commons (CC BY-SA 4.0)
Aktivitet:

Kvinne, liv, frihet

I 2023 ble Narges Mohammadi tildelt Nobels Fredspris for sitt engasjement mot kvinneundertrykkelse og kampen for menneskerettigheter i Iran. I dette gruppearbeidet skal deltakerne bli kjent med hvordan enkeltpersoner og organisasjoner ansvarliggjør stater når det gjelder kvinners rettigheter.

Foto: Herzi Pinki/Creative Commons (CC BY-SA 4.0)

Kjappe fakta om aktiviteten

tema for aktiviteten
Demokrati og medborgerskap
Målgruppe for aktiviteten
Voksenopplæring • Organisasjoner og andre
Tidsbruk for aktiviteten
Ca 1 timer
Nødvendig materiell
Nødvendig materiell: Store ark og tusj til gruppearbeid (kan også gjennomføres digitalt). Kvinnekonvensjonen i forenklet utgave til alle.

Mål for aktiviteten

  • Å bli kjent med hvordan enkeltpersoner og organisasjoner har bidratt til å realisere kvinners rettigheter opp gjennom historien og fremdeles gjør det i dag.
  • Å bli kjent med FNs kvinnekonvensjon.
Bakgrunn for aktiviteten
I 2024 lanserte Menneskerettighetsakademiet nytt undervisningsmateriell om blant annet sivilsamfunn.

Gjennomføring

  • Leder innleder: Narges Mohammadi er en menneskerettighetsaktivist som sitter fengslet i Iran. I 2023 mottok hun Nobels Fredspris for sitt engasjement. Hun er en del av en protestbevegelse som bruker slagordet “Kvinne, liv, frihet!”. Hva tror dere dette slagordet betyr, og hvordan er slagordet knyttet til menneskerettigheter?
  • Målet med innledende refleksjonen i plenum er å få deltakerne til å bli klare for å arbeide med temaet kvinners rettigheter.

Gruppearbeid:

  • Del deltakerne inn i grupper på 3 eller 4 som får et eksemplar av kvinnekonvensjonen. (Bruk gjerne en forenklet utgave). Oppgave: Finn tre eksempler på rettighetskamper som har handlet om å bedre forholdene for kvinner opp gjennom historien og i dag. Velg én rettighetskamp og svar på følgende spørsmål:
  1. Hva handlet/handler rettighetskampen om? Hvor og når?
  2. Kan du nevne eksempler på artikler i kvinnekonvensjonen som ble brutt?
  3. Hvilke virkemidler ble brukt for å få oppmerksomhet om saken?
  4. Var det en enkeltperson eller en organisasjon som frontet saken?
  5. Bidro protestene til endring? Hvordan?
    (Gruppene kan bruke internett).
  • Gruppene presenterer i plenum.

Refleksjon

  • Hva tror dere menes med dette sitatet?:“Never doubt that a small group of thoughtful, committed citizens can change the world. Indeed, it is the only thing that ever has.” (Margaret Mead)
  • På hvilke måter er «vanlige» mennesker viktige i realisering av menneskerettighetene?
  • Tror dere at alle land har hatt rettighetskamper gjennom sin historie? Hvorfor? Hvorfor ikke?
  • Er det noen koblinger mellom menneskerettigheter og demokrati? I så fall hvilke?

Dette tar vi med oss videre

Narges Mohammadi og mange andre individer har opp gjennom historien bidratt til at kvinners rettigheter har fått oppmerksomhet og blitt realisert. Enkeltpersoner og organisasjoner er viktige drivkrefter for endring. I stater hvor myndighetene ikke respekterer menneskerettighetene risikerer mange å bli fengslet. Noen mister livet på grunn av sitt engasjement.

I et demokrati kan enkeltpersoner og organisasjoner gå ut i gatene og demonstrere og kreve sine rettigheter på en fredelig måte. Folk kan også påvirke gjennom valg.Realisering av menneskerettighetene og demokrati er derfor tett koblet sammen.

NO | EN