Toolkit logo
NO | EN
Aktivitet: Minoritet, majoritet og minoritetsstress. Fire kvinner står foran en skjerm og presenterer hva de kom frem til i gruppearbeidet.
Foto: Menneskerettighetsakademiet
Aktivitet:

Minoritet, majoritet og minoritetsstress

I dette gruppearbeidet skal deltakerne reflektere rundt hva slags konsekvenser minoritetsstress kan ha for berørte individer og grupper, men også for storsamfunnet.

Foto: Menneskerettighetsakademiet

Kjappe fakta om aktiviteten

tema for aktiviteten
Kultur og identitet • Funksjonshemmedes rettigheter
Målgruppe for aktiviteten
Videregående skole • Voksenopplæring • Organisasjoner og andre
Tidsbruk for aktiviteten
Ca 1 timer
Nødvendig materiell
Nødvendig materiell: Store ark. Foredrag om minoritetsstress

Mål for aktiviteten

  • Å forstå hva minoritetstress er og hva slags konsekvenser det har for individer, grupper og storsamfunn.
Bakgrunn for aktiviteten
Utviklet av Menneskerettighetsakademiet (MRA). I 2024 lanserte MRA nytt undervisningsmateriell om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, minoritetsstress og sivilsamfunn. Prosjektet var støttet av Lennox Foundation.

Forberedelser

Et foredrag om minoritetstress (dersom gruppearbeidet skal etterfølges av et foredrag, noe vi anbefaler).

Gjennomføring

  • Lederen introduserer og forteller at minoritetstress er et teoretisk perspektiv som har fått større oppmerksomhet i forskning og offentlig debatt de siste 30 årene.
    Minoritetstress utløses når personer opplever stigma, fordommer og diskriminering knyttet til sin minoritetsidentitet. Når dette skjer flere ganger, kan de utvikle en forventning om at flere slike negative hendelser vil skje.
  • Deltakerne deles inn i tre grupper på 4-6 personer. Hver av gruppene skal svare på ett av spørsmålene nedenfor. (Hvis det er mange deltakere, kan flere grupper etableres. Da kan to eller flere grupper svare på samme spørsmål). (20-30 minutter)
    1. Hva slags konsekvenser kan minoritetsstress ha for individene som rammes?
    2. Hva slags konsekvenser kan minoritetsstress ha for grupper som rammes av det?
    3. Hva slags konsekvenser kan minoritetsstress ha for storsamfunnet?
  • Gruppene presenterer i plenum. De som har arbeidet med spørsmål 1 starter. De som arbeidet med spørsmål 2 fortsetter, før det er som som hadde spørsmål 3. sin tur. Deltakerne kan stille hverandre spørsmål under presentasjonene.
  • Lederen holder et foredrag om minoritetsstress (jf. tema-tekst). Viktige poenger:
    • Teorien om minoritetsstress forklarer den økte andelen psykiske lidelser (særlig angst, depresjon, rusmiddelavhengighet, selvmord og spiseforstyrrelser) og fysiologiske tilstander (som høyt blodtrykk og hjerte og karsykdommer) blant minoritetsbefolkningen sammenlignet med majoritetsbefolkningen som en konsekvens av stigma, diskriminering og andre forhold knyttet til det å leve i et fiendtlig miljø (Store Norske Leksikon).
    • Minoritetsstress har mange negative konsekvenser for individer og grupper som berøres, samt for storsamfunnet. (Som dere har vist i gruppearbeidet). For individene kan økt årvåkenhet og frykt, samt tilbaketrekning, isolasjon og skjuling av identitetstilhørigheter være konsekvenser.
    • Selv om individer lider under stresset, er det selvsagt positive sider ved å ha en minoritetstilhørighet, på samme måte som det er å tilhøre en majoritetsgruppe. Hvem som er minoritet og majoritet avhenger av omgivelsene. Det viktigste er at mennesker kan være seg selv og bli respektert som den man er. Det gir trygghet, glede, styrke og utvikling. Medlemmer i alle grupper kan føle tilhørighet og samhold og finne stolthet og styrke i hvem de er sammen. Det å tilhøre en minoritetsgruppe kan utvikle styrke og motstandskraft.
    • Fordi minoritetstress er utløst av stigma og fordommer, vil graden av slikt stress i befolkningen og hvilke minoritetsgrupper som rammes, variere over tid og være forskjellig fra samfunn til samfunn.
    • En implikasjon av minoritetsstressmodellen er at når stigma og fordommer mot minoritetsgrupper reduseres, vil det bli mindre minoritetstress. Motsatt vil en økning i stigma og fordommer øke minoritesstresset. Eksterne, ytre hendelser kan skape (mer) minoritetstress. (Lederen kan gjerne spørre deltakerne om eksempler).
    • Siden mindre stigma og færre fordommer vil redusere minoritetstresset, med positive følger for individer, grupper og storsamfunn, bør statlige myndigheter arbeide mot diskriminering og med opplysning og informasjon, brobygging osv. I et menneskerettighetsperspektiv er det viktig å redusere diskriminering, men også i et folke-helseperspektiv er dette vesentlig. Levekårene for minoritetsgruppene vil bli bedre.
    • Mediene bør ha et bevisst forhold til hvordan de omtaler nyheter der minoritetspersoner er inkludert.

Dette tar vi med oss videre

Teorien om minoritetstress forklarer overopphopning av psykiske vansker blant minoriteter som en konsekvens av stigma og diskriminering, og ikke som en iboende kvalitet hos minoritetspersonene (Store Norske Leksikon).

Minoritetsstress har negative konsekvenser for individer, grupper og samfunn. Fordi stresset utløses av stigma, fordommer og diskriminering, er det viktig å arbeide for positiv holdningsendring. Bevisstgjøring om at alle har det samme menneskeverd og at vi er unike og komplekse individer, kan forebygge diskriminering. Vi må kommunisere og omtale hverandre med respekt. Hatprat er ulovlig i Norge.

NO | EN