Tidslinje: Klima, miljø og menneskerettigheter

Gjennomføring

Forberedelser

• Skriv ut bildene til tidslinjen (ett sett til hver gruppe).
• Gjør klart rommet for gruppearbeid. Man kan markere tidslinjer med teip i midten av hvert gruppebord eller på gulvet. Linjen går fra 1700-tallet og frem til i dag. Alternativt kan deltakerne bare legge bildene etter hverandre kronologisk (bord eller gulv).
• Etter gruppearbeidet skal lederen vise bildene og gi en forklaring til hvert enkelt.

Gruppearbeid (20-30 min)

• Lederen deler inn i grupper på 4-5 personer. Hver gruppe får utdelt en bunke med bilder til tidslinjen.
• Gruppene får følgende oppgave: “Dere skal de på bildene, diskutere og søke å plassere dem i en kronologisk rekkefølge fra 1700 og frem til i dag.” Gruppene trenger ikke oppgi nøyaktig årstall. Formålet er å reflektere rundt tematikken og den historiske rekkefølgen.
• Når gruppene er ferdige, må lederen gå rundt til de ulike gruppene, se på deres arbeid og gi anerkjennelse. (Det tar for lang tid at alle gruppene skal presentere sine tidslinjer i plenum). Dette er lederens oppgave etter at gruppene er ferdige.NB: det er ingen konkurranse om å plassere flest "riktige" kort.

Oppsummering (20 min)

• Lederen går gjennom bildene i kronologisk rekkefølge, og forteller om tematikken. Her er en beskrivelse av bildene (link).

Refleksjon

• Hva synes dere om denne aktiviteten?
• Hva forteller tidslinjen?
• Hvem har det viktigste ansvaret for å beskytte menneskerettighetene?
• Hva tror dere er sammenhengene mellom klima og miljø, og menneskerettigheter?

Dette tar vi med oss videre

I møte med klimakrisen bør vi bygge på erfaringer av historien. Utvikling skjer ikke gjennom ett virkemiddel eller én stor løsning, men gjennom en rekke små og store innsatser over lang tid. Vitenskapelige fremskritt, internasjonale avtaler, organisasjoner og enkeltpersoner er drivkrefter for positiv endring.

Historien har vist at store miljøutfordringer kan løses. Innsatsen mot hull i ozonlaget og omfattende forurensning har gitt resultater. Mange bevaringsprosjekter har reddet truede arter. Klimasøksmål har tvunget stater til å endre sine klimaplaner, og internasjonale avtaler har styrket deres forpliktelser når det gjelder grønn omstilling. Selv om klimakrisen krever tiltak i en større skala enn tidligere utfordringer, kan vi lære av tidligere løsninger, og bruke dem som inspirasjon til å oppnå nye viktige gjennombrudd.

Da Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt i 1948, var ikke klima- og miljøspørsmål høyt oppe på den internasjonale agendaen. De seneste tiårene, på grunn av klimaendringer som i økende grad truer livsgrunnlag og grunnleggende rettigheter verden over, har klima- og miljøspørsmål fått en stadig mer sentral plass i menneskerettighetsarbeid og internasjonale avtaler.

Ressurser:

Klima i domstolen (MRA)