Toolkit logo
NO | EN
To rader med flaggene til FNs medlemsland som fører frem til FNs hovedkontor i Geneve.
Foto: Mathias P.R. Reding on Unsplash
Aktivitet:

Tidslinje: menneskerettigheter

Gjennom å plassere bilder i kronologisk rekkefølge får deltakerne innblikk i menneskerettslige milepæler, personer og hendelser.

Foto: Mathias P.R. Reding on Unsplash

Kjappe fakta om aktiviteten

tema for aktiviteten
Menneskerettigheter
Målgruppe for aktiviteten
Ungdomsskole • Videregående skole • Voksenopplæring • Organisasjoner og andre
relevante fag
Samfunnsfag/Samfunnskunnskap. Historie. Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap.
Tidsbruk for aktiviteten
Ca 2 timer
Nødvendig materiell
Nødvendig materiell: Sett med bilder (A4-format) til hver gruppe som viser milepæler i utviklingen av menneskerettighetene. Teip. Bord til å lage tidslinjer på.

Mål for aktiviteten

  • Å få kunnskap om at menneskerettighetene er rettslige normer som har utviklet seg gjennom historien.
  • Å forstå at menneskerettighetene er statenes forpliktelse.

Bakgrunn for aktiviteten
Aktiviteten er basert på gruppearbeidet "Timeline of Human Rights" som er utviklet av det pedagogiske nettverket "Frame".

Forberedelser

  • Skriv ut bildene til tidslinjen (forlag til bilder).
  • Gjør klart rommet for gruppearbeid. Marker tidslinjer med teip i midten av hvert gruppebord eller på gulvet. Linjen starter fra 1200-tallet og går frem til i dag.

Gjennomføring

  • Leder lager grupper på 4-5 personer, og deler ut 19 bilder til hver gruppe. Alternativt kan hver gruppe få ti bilder hver.
  • Gruppene får følgende oppgave: Dere skal diskutere bildene fremfor dere, og deretter plassere dem i en kronologisk rekkefølge. Knytt motivet på bildene til menneskerettighetene (20-30 min.). Deltakerne trenger ikke oppgi nøyaktig årstall, formålet er å reflektere rundt budskapet til bildene og den historiske rekkefølgen.
  • Gruppene presenterer kort sine tidslinjer. Dersom det er mange deltakere kan man gå direkte til gjennomgang og diskusjon av tidslinjen i plenum. NB: det er ingen konkurranse om å plassere flest "riktige"bilder.
  • Deltakerne diskuterer følgende spørsmål:
    • Hva viser bildet?
    • Hvordan kan menneskerettighetene knyttes til bildet?
  • Leder viser en presentasjon av bildene i kronologisk rekkefølge, og forteller om bakgrunnen til bildene.

Refleksjon

  • Hvem har ansvaret for å beskytte menneskerettighetene?
  • Hva sier tidslinjen om utviklingen av de menneskerettighetene vi har i dag?

Dette tar vi med oss videre

Ideen om at alle mennesker har visse grunnleggende rettigheter, har lange historiske røtter. Men opp gjennom historien har ikke «menneskerettighetene» alltid omfattet alle. Allerede for 2300 år siden hevdet naturrettsfilosofene at det fantes moralske og rettslige normer som gjaldt alle mennesker, uavhengig av tid og sted og lokale tradisjoner. Imidlertid var datidens samfunn basert på slaveri og langt unna dagens rettighetstenkning. Heller ikke dokumentene som innledet menneskerettighetenes moderne epoke, nemlig Den amerikanske uavhengighetserklæringen (1776) og den franske Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter (1789) omfattet alle. Kvinnene, halvparten av befolkningen, var utelatt.

Da Verdenserklæringen om menneskerettighetene ble vedtatt i 1948 var det første gang en global organisasjon (FN) erklærte at menneskerettighetene er universelle i sin natur, det vil si at de gjelder for alle mennesker.

I kjernen av rettighetene finnes to verdier: menneskeverdet og likeverdet.

Tips

Menneskerettighetsakademiet har intervjuet fem aktivister om deres engasjement, og hvordan de bruker menneskerettighetene i arbeidet deres. Vis den korte filmen "Om fremtiden" for å bevisstgjøre om viktigheten av å tro på at positiv samfunnsendring er mulig.

NO | EN